På mange måter er Norge særdeles dyktige på idrett for og med kvinner. Samtidig er det viktig å forstå at det fortsatt er mange barrierer igjen før kvinner har lik deltakelse i idretten.
I anledning Idrettens kvinnedag 2021 har Viken idrettskrets sendt ut en spørreundersøkelse til kvinnelige styreledere i Vikenidretten. Av litt over 1400 styreledere i Vikenidretten er det 303 kvinnelige styreledere. Av disse svarte 76 på undersøkelsen. Det er en relativt lav svarprosent, men en kan likevel se noen tendenser.
Undersøkelse viser at det er et stykke igjen
Gry Garlie, daglig leder i Asker idrettsråd peker på at all statistikk viser at det er langt igjen.
– Vi må jobbe enda mer strategisk og sammen i norsk idrett, forteller hun.
Undersøkelsen bestod av fire påstander og muligheten til å gi innspill på hva Viken idrettskrets kunne gjøre for å få flere kvinner til å ta lederverv i idretten. Undersøkelsen hadde fire påstander respondentene skulle ta stilling til, samt spørsmål om hvor lenge en hadde vært leder og om en ønsket å fortsette i sitt verv. I tillegg spurte vi om innspill på hvordan Viken idrettskrets kunne jobbe for å få flere kvinnelige ledere i Vikenidretten.
I nedenstående graf kan en lese at respondentene selv ikke hadde opplevd mye diskriminering i idretten, selv om en kan tenke at de kvinner som har opplevd dette ikke lengre er ledere eller med som tillitsvalgte. Det er stor enighet om at det er for få kvinnelige ledere i idretten, men det er litt sprikende tilbakemeldinger på om en selv har deltatt for å finne flere kvinnelige ledere. Respondentene er også litt usikre på om det trengs flere forbilder.
Oppstår forskjeller på grunn av struktur eller kultur?
En kan tenke at årsaker til en skjevhet ligger i idrettsorganisasjonens kultur eller i måten idrettens ulike regelverk, som for eksempel lover og regler, gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde kvinnelige ledere. Kultur kan også være at kvinner har andre bakenforliggende årsaker til å bli ledere enn menn. På et spørsmål om hva Viken idrettskrets kan gjøre for at det skal bli flere kvinnelige ledere fortalte en av respondentene:
– De kvinnelige lederne er ofte i klubbene på grunn av barnas interesse, og ikke nødvendigvis av egen interesse. Det gjør kanskje at mange ikke opplever å være kompetente til å ha lederverv fordi de selv har drevet andre aktiviteter som ung.
Eller er det slik at (for få) kvinner ønsker å være ledere? En respondent uttalte:
– Det er jeg usikker på, det handler jo om å ønske det selv.
Ytterligere en annen mente at dette vil endres over tid og at det henger sammen med samfunnet for øvrig:
– Tror utviklingen generelt innen industri og politikk viser at kvinnelige ledere er på vei oppover. Det gjør nok at flere kvinner ønsker om å gå inn som ledere i idretten også.
Ønsket likestilling på klubbnivå gjør det det vanskeligere?
Det kan oppleves som problematisk at det er samme krav til å få med menn i idretter som oftere har kvinnelige ledere. Det gir også et uheldig utfall når en skal sende delegater til kretsting. En respondent mener at idrettskretsen burde godkjenne to kvinnelige delegater til tinget, selv om det ikke er i tråd med lovnormen slik den er utformet nå:
– Godkjenn forespørsler fra lag og foreninger som ber om dispensasjon fra regelen om kjønnsbalanse når det er to damer som kan stille!
Det er et kjent problem at det er vanskelig å finne kjønnsbalanse på klubbnivå. Det gjelder både når det er for mange menn og for mange kvinner i klubbens styrer, og deltakelse fra klubb til kretsting. Da ser en del på lovverket til idrettsforbundet som et hinder:
– Det er et større problem å få noen som vil ta på seg disse vervene, om det er en dame eller mann er ikke så viktig. Det som er viktig er at du vil ta på deg oppgaven og at du er egnet til å skape samarbeid og positivisme for klubbens medlemmer.
Hersketeknikker
Det var få som opplevd diskriminering eller hersketeknikker, men en respondent fortalte om opplevelser hun har hatt:
– Den kvinnediskrimineringen jeg har opplevd, og sett andre kvinnelige styreledere oppleve har vært på møter eller samlinger i regi av det lokale idrettsrådet. Noe har vært bevisste hersketeknikker fra menn som har hatt høy status i sitt eget idrettslag og i lokalmiljøet, mens andre tilfeller har vært ubevisste strukturer som har satt seg i kulturen. Dette var noe av årsaken til at jeg engasjerte meg som leder den gangen jeg gjorde det. Jeg har forsøkt å påtale bruk av hersketeknikker, men vet ikke om det har gjort meg særlig populær.
Kurs og nettverksbygging for å få flere kvinner med
Det var flere forslag på å opprette nettverk for kvinnelige styreledere, og kurser hvor det kun var kvinner. Og gjerne begynne allerede på klubbnivå. Å ha temaet på agendaen og arrangere lederkurs for kvinner er det flere som mener er gode måter å få med flere kvinner på.
– Etter som jeg forstår har det blitt etablert en mentorordning oppover i systemet, på kretsnivå. Det kan være en idé å dra mentorordningen ned noen nivåer. En mulighet for kompetanseheving for kvinner kan også være noe å tenke på.
Viken idrettskrets' 1. nestleder, Turid Williksen oppsummerer og oppfordrer kvinner i Viken idrettskrets:
– For meg innebærer idrettens kvinnedag å få god balanse mellom kjønnene i lederstillinger, i trenerrollen og andre sentrale funksjoner i hele idrettsorganisasjonen at kvinner og menn har like muligheter til å kunne delta i idretten. Jeg håper at flere kvinner benytter mulighetene og blir ledere i idretten. Vi trenger flere, og jeg lover at Viken idrettskrets skal følge opp forslagene som vi har fått i undersøkelsen.
Gratulerer med dagen!