Korona satte begrensninger, og det var kun plass til 60 fremmøtte, men det var også mulighet til å følge hele konferansen på nettet 19.oktober.
Konferansen er en arv fra Akershus fylkeskommune, og fikk mandagen en fin start i Vikensamfunnet. Nyinnsatte fylkesråd for kultur og mangfold, Tonje Kristensen, åpnet konferansen med å berømme de frivillige organisasjonene, og minne dem på at de er en viktig pilar for demokratiet.
– Et område som vi må fremme i langt større grad, er frivillighetens rolle som samfunnsutvikler. Frivillig sektor har spilt en stor og viktig rolle i den nye regionale planstrategien. Jeg takker dere for alle de gode innspillene dere har kommet med. Dere har vært aktive, og det trenger vi for å få en god strategi.
Det er flere brikker som skal på plass før det kommer en ny strategi eller temaplan om frivilligheten. Først skal den regionale planstrategien bli ferdig, så skal en lage et planprogram, før en kommer frem til de mest konkrete planene for idretten og frivilligheten for øvrig. Et hovedbudskap som en imidlertid kan forvente vil være gjennomgående i temastrategien for frivillighet. Rune Winum, avdelingsdirektør for frivillighet, friluftsliv, idrett og integrering, ga salen en tydelig beskjed:
– Frivilligheten skal støttes på sine egne premisser. Vi må være veldig forsiktige med oppdragsbasert frivillighet. Frivilligheten vil bli tatt med i utviklingen av planer for å lage regionale planer, og det skal være et likeverdig partnerskap.
Tunge trender viser vei for idretten i fremtiden?
Mentor i frivillighetsforskningen, Håkon Lorentzen, ga salen en gjennomgang av noen tunge trender. Lorentzen definerte dette som de trender som skjer langsomt, men hvor endringene setter seg i samfunnet.
Tidligere var det et tydelig skille mellom stat, marked og det sivile samfunnet. Det skillet mener Lorentzen ikke er like tydelig lengre. Ifølge han er det først og fremt mellom det kommersielle og det frivillige feltet det er spenninger. Kort fortalt kan en si at kunder blir medlemmer, medlemmer blir kunder og kommunen bruker de frivillige som om de var ansatte.
Markedet leverer tjenester i fritidssfæren, og organisasjoner begynner å tenke på medlemmer som kunder eller brukere.
– Slik kan det bli lett å tenke i et samfunn som preges av kunderelasjoner.
Videre fortalte Lorentzen at paraplyorganisasjonene knyttes tettere til myndighetene og kan ivareta forvaltningsfunksjoner på vegne av myndighetene. Det kan oppstå et dilemma for de frivillige organisasjonene som også skal være en interesseorganisasjon og dermed ofte en motvekt til myndighetene.
Krav om mer kompetanse – et krav som tynger eller løfter?
Ytterligere en trend er at det nå i større grad enn tidligere kreves at en har en kompetanse for å drifte de frivillige organisasjonene. Det betyr at det er flere ansatte i frivilligheten nå enn tidligere. Kostnader øker og lag og foreninger må dermed øke sine inntekter. Samtidig er det blitt vanskeligere å finne personer som ønsker å påta seg større tillitsverv. Det er blitt lettere å få med seg folk til å forplikte seg for kortere eventer.
Det var et relativt dystert bilde Håkon Lorentzen tegnet, og han kommenterte det selv.
– Dere må ikke bli alt for matte av det jeg sier. Jeg sier det for at frivilligheten må forholde seg til trendene.
Samtidig fikk han kommentar fra forsamlingen fra Åse Vigdis Festervoll som har studert frivilligheten for Vofo, om at hun ikke oppfattet virkeligheten så negativ som Lorentzen:
– Jeg tror at det handler mer om hvordan en leder organisasjonen sin. Jeg har et eksempel på en Jakt- og fiskeforening som har fått 15 % økning de siste 4 årene fordi de forandret måten de ledet sin forening på.
Det er altså mulig å finne lyspunkter også i fremtiden.
Konferansen omhandlet også måter frivilligheten kan forholde seg til bærekraftsmålene på, og hvordan en kan ta vara på det beste i en tid av endring. Hele konferansen er tilgjengelig via Viken fylkeskommunes nettsider. (Lenke: http://bfk.nett.itum.tv/?videoid=f8c93fc6-d8f3-4817-a1da-929d4de2893b&bookmarkid=e8be5872-7e1e-49ff-9607-c59fdc1f71c1)