Denne kronikken sto på trykk i VG lørdag 21. november.
På alle arenaer i idretten, er det en risiko for at trakassering og overgrep kan skje. Mer enn halvparten av medlemmene i idretten er barn og unge, og vi har trenere og ledere med stor påvirkning på utøvere. Dette gjør at vi må være spesielt årvåkne og bevisste, og ta ansvar for å håndtere saker når de oppstår. Dette er vårt felles ansvar.
Norges idrettsforbund har de siste ti årene jobbet systematisk og seriøst for å minimere risikoen for at seksuelle overgrep skal skje i våre 11 000 idrettslag – dette er et arbeid vi prioriterer høyt. Politiattest, retningslinjer mot trakassering og overgrep, veiledere for hvordan håndtere slike saker, dedikerte fagressurser i organisasjonen, flere utadrettede forebyggende tiltak som kurs og kampanjer og målrettet kommunikasjon til organisasjonen, er noen eksempler.
Retningslinjene beskriver også forskjellige risikosituasjoner sett opp mot trakassering og overgrep, og gir råd. Samtidig vil vi understreke at dette er et arbeid som vi alltid kan bli bedre på. Overgrep skal ikke skje.
Det er viktig for oss å nå ut til utøvere, trenere og ledere i idretten. Det er der idretten skjer, og dessverre også der overgrep finner sted.
- Er du utøver eller mamma og pappa til barn og unge som er med i idretten, må du si ifra om du opplever noe som ikke stemmer. Vi har alle et ansvar for å sørge for at ledelsen i idrettslagene blir gjort kjent med dette og kan ta videre grep. Gjør det heller fra én gang for mye enn én gang for lite. Vi arbeider hele tiden for at det skal være lettere å si ifra.
- Er du trener, les retningslinjene og tenk over risikosituasjoner. Som eksempel gjelder dette uønsket berøring av utøvere, og at du som trener ikke skal ha en kjærlighets- eller seksuell relasjon til utøvere. Det gjelder alle aldre! Hvis det likevel skjer, må du kontakte din overordnede i idrettslaget. Dette er viktig fordi vi vet at overgrepssaker skjer i slike forhold.
- Er du leder eller i styret i et idrettslag, diskutér retningslinjene i din klubb. Ta opp temaet jevnlig i styremøtene, adressér utfordringen. Det er styrets ansvar. Vi vet hvor krevende det er når slike ting rammer klubben og rutinene mangler. Overgriperen kan være en ildsjel, en ungdom, en forelder eller en nabo. Det gjør sakene krevende, men vi aksepterer ikke at håndteringen blir mangelfull av den grunn.
Alle i idretten må ta tak i dette og være sitt ansvar bevisst. NIF sentralt, idrettskretser og særforbund står sammen i dette arbeidet. Derfor er det så viktig at retningslinjene for hvordan trening skal skje i trygge rammer, blir fulgt opp i idrettslagene hver eneste dag.
Så lenge det er en risiko for slike hendelser, vil vi i NIF fortsette vårt arbeid på dette området. Det innebærer mer forskning, enklere varslingsrutiner og ytterligere forsterkning av vår kommunikasjon ut til idrettslagene. Vi i norsk idrett tar dette på største alvor og ber alle frivillige og ansatte om at vi gjennom felles og styrket innsats kan jobbe for vårt tydelige mål om nulltoleranse for seksuelle overgrep i norsk idrett.
Slik skal vi sammen sikre trygge miljøer for alle og leve opp til vår visjon om å skape idrettsglede for alle.