– Elevene her får en god fysisk aktivitetstime. Vi hadde aldri greid å ha så mange inn i aktiviteten for å lede og styre dem. Det gir en kvalitet og tetthet på elevene vi ellers ikke får til.
Det uttalte rektor ved Konnerud skole, Cathrine Wessman, 13.12.2017 i Drammens Tidenes sak om samarbeidet mellom Konnerud IL og de fire Konnerudskolene.
Arbeidet for mer og bedre fysisk aktivitet i skolen har lenge vært en kjernesak for oss i Idretten, vel dokumentert av DT i en rekke oppslag som strekker seg helt tilbake til 2000-tallet. Derfor er vi også stolte av de samarbeidene som nå er etablert mellom skoler og idrettslag i Drammen. Vi vet at de har bidratt til at flere barn og unge har fått en mer aktiv skolehverdag.
I den senere tid har Utdanningsforbundet i Drammen gått ut mot ordningen med 60 minutter fysisk aktivitet i grunnskolen. Fram til Drammens Tidenes politiske kommentatoruttrykte sin støtte til Utdanningsforbundets kamp mot «hopp og sprett-timen i skolen», har vi i idretten valgt å sitte stille i båten, men nå er tiden kommet for å heise flagget for samarbeidsmodeller vi har stor tro på.
I samme båt
Grunnsteinen i disse samarbeidene la vi sammen høsten 2014, i kjølvannet av at Drammenspolitikerne som første storby vedtok 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Vel vitende om at skoleverket ikke er udelt positive til et slikt vedtak, inviterte vi til et felles seminar for ledere i skolen og idrettslagene i byen med mål om at sistnevnte skulle mobilisereressurser med støtte til tiltaket og bidra til at innføringen skulle bli vellykket. Seminaret fikk tittelen «I samme båt». Ved båtens avreise var det ikke klart for alle hva vi egentlig var sammen om – handlet ikke idrett om å være best og skole om matte og norskkunnskaper? Uansett hvilke snevre oppfattelser vi hadde av hverandre landet vi fellesnevneren allerede førstekveld på turen – barn og unges trygge og aktive oppvekst. Det har ligget til grunn for alt seinere samarbeid og strekker seg langt ut over «hopp og sprett i mattetimen». En god beskrivelse av det som til slutt ble hetende "Drammensmodellen" ga daværende Utviklingsleder i Drammensskolen, Hilde Schjerven, i DT fire og et halvt år seinere. Hilde var helt fra starten av den interne fanebæreren for fysisk aktivitet i Drammensskolen, entusiastisk og samlende. Når hun tidligere i år gikk av som konstituert Direktør for utdanning for å fylle samme rolle i hjemkommunen, Færder, var vi mange som var spente på veien videre. Det er krevende å styre tradisjonsbundne organisasjoner som skoler og idrettslag ut i ukjent farvann.
I våre øyne har vi vært med på å etablere noe med en verdi langt ut over «hopp og sprett». Vi hår fått det som i oppveksten for norske barn flest er de to viktigste instansene ut over familien - skolen og idrettslaget - til å jobbe sammen mot felles mål. Vi har bidratt til at de ser og engasjerer seg for at de samme barna skal få gode aktivitetsopplevelser og føle tilhørighet til meningsfulle fellesskap. Under fanen, «Aktive Lokalsamfunn», har byens idrettslag bistått skolen i deres streben etter å innfri et ambisiøst politisk vedtak. De har gjort det med engasjement og kvalitet, noe rektor Wessman understreker når hun i nevnte avisoppslag omtaler aktivitetsdagene som idrettslaget har tatt regien på:
- Det er en helt annen kvalitet og gir oss en helt annen verktøykasse. Det er kjempebra!
Det har med andre ord vist seg å være en god idé for skolen å slippe til unge mennesker utenfra som ser egenverdien av god aktivitet. Disse unge menneskene har ikke bare vært en berikelse for skolen, men også for idrettslagene hvor de med sin kompetanse og sitt samfunnsengasjement har bidratt til konstruktiv nytenkning.
Sammen bygger vi Aktive Lokalsamfunn
Det sies om det norske samfunnet at det hviler på tre bein: det private, det offentlige og det frivillige. Mange av de samfunnsutfordringene vi ser i dag fordrer et samarbeid på tvers av disse. Skoleverket er ikke alene om å pålegges nye samfunnsoppdrag i kjølvannet av økende sosiale forskjeller i helse og økonomi. Også idrettslagene kjenner på utfordringene som oppstår i en sosialt sammensatt by som i Drammen. «Aktive Lokalsamfunn» har vært idrettens offensive svar på disse utfordringene. Vi håper og tror politikerne i Nye Drammen forstår den sanne verdien av disse samarbeidene og ikke lar de reduseres til et spørsmål om pedagogiske metodevalg for lærere.
«Samskaping» har vært det største moteordet i kommunal forvalting det siste året. I den framtidsrettede kommune 3.0 heter det seg at kommunen utvikle tilbud og tjenester sammen med innbyggerne. «Aktive Lokalsamfunn» er et kroneksempel på slik samskaping og var da også avgjørende for at Drammen i 2016 ble første kommune som kunne smykke seg med tittelen «Årets frivillighets kommune», tildelt av KS og Frivillighet Norge.
Vi i idretten erkjenner at det ikke er vår oppgave å styre innhold og utforming på elevenes aktivitet i skolen, men vi har de siste årene bevist at vi både kan og vil bidra. Vi håper derfor at man også i Nye Drammen vil legge til rette for robuste idrettslag som samhandler godt med skolen og det offentlige om å bygge trygge og aktive oppvekstmiljøer.
Hør også hva administrerende direktør i Norsk Tipping sier om Aktive Lokalsamfunn: