Trenere og foreldre stiller opp for fellesskapet – alt for å skape trygge og gode inkluderingsarenaer for barn og unge som ønsker å bruke av sin fritid på det de mest glad i, nemlig idrett. Det er også den viktigste fortellingen om norsk idrett.
Også i idretten skjer det negative ting
Når norsk idrett tydelig kommuniserer at vi har nulltoleranse for juks, ekskludering og utenforskap i idretten, betyr det ikke at det ikke forekommer. Slike saker har også pressen bidratt til å sette søkelyset på de siste årene - Og det er bra! Historiene som fortelles, bidrar til å skjerpe hele idrettsorganisasjonens arbeid også for å sikre at kritikkverdige forhold håndteres på en tillitsvekkende måte.
Vi vet at rasisme, vold, diskriminering, trakassering og juks i idretten forekommer, som ellers i samfunnet. Og vi vet at unge idrettsutøvere, som andre ungdommer, er utsatt for et betydelig kroppspress som kan påvirke utøvernes forhold til mat, kropp og prestasjon negativt. Og i verste fall føre til alvorlige spiseforstyrrelser. Dette er heldigvis i all hovedsak unntakene fra det som kjennetegner idretten blant folk flest.
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) arbeider for at alle mennesker gis like muligheter til å utøve og oppleve idrett ut fra sine ønsker og behov, uten å bli utsatt for forskjellsbehandling. Vi har et ansvar for å legge til rette for mest og best mulig aktivitet, gode rammevilkår og like konkurransevilkår - for alle. Vi arbeider for å få flere med - lenger, og for flere nye medaljer. Det er målene våre som gjør at vi leverer på visjonen idrettsglede for alle.
Spillemidler skal gå til idrettsformål
For å nå disse målene har idretten mange viktige områder som skal prioriteres. I NIFs sentraladministrasjon har vi stort sett 1-2 fagpersoner på hvert fagområde. Grunnstøtten til NIFs sentraladministrasjon over spillemidlene utgjør totalt ca. 83,6 millioner kroner i 2021. Støtten inkluderer også subsidiering av fellestjenester (digitale tjenester og husleie Idrettens Hus) som utgjør 42 millioner kroner.
Selv om arbeidet med å forebygge spiseforstyrrelser er viktig, vil ressurser til dette arbeidet alltid måtte vurderes mot opp arbeidet på andre viktige områder, slik som livslang idrett, bedre idrettslag, flere og bedre anlegg, eller arbeid med mangfold, inkludering, barneidrett eller klubbutvikling. Dette er alle aktiviteter som idretten prioriterer og som myndighetene understøtter. Skal vi prioritere sterkere, som også er sterkt ønskelig, må idretten få tilført ekstra ressurser.
Bruk av spillemidler til NIF, særforbund og idrettskretser er begrunnet gjennom myndighetenes overordnede mål for tilskuddet:
- Bidra til å opprettholde NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon
- Bidra til å opprettholde et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten
- Bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosiale fellesskap
Tilskudd til toppidretten er først og fremst begrunnet med toppidrettens rolle som kulturell identitetsskaper, og den store interessen toppidrett har i befolkningen.
Dette betyr at spillemidler til idrettsformål skal brukes overfor egne medlemmer med ovennevnte mål for øyet. Dette er NIFs kjernevirksomhet.
Ønsker å styrke idrettens arbeid med en sunn, etisk og trygg idrett
Norges idrettsforbunds visjon, idrettsglede for alle, forplikter alle som er engasjert i norsk idrett. Når avvik fra denne visjonen oppstår, må vi selvsagt ha gode systemer og strukturer på plass som håndterer uønskede hendelser på en tillitsvekkende måte. Vår felles ambisjon er imidlertid ikke kostnadsfri.
Vi ser behovene for økte ressurser som vil styrke vårt forebyggende arbeid mot spiseforstyrrelser i barne- og ungdomsidretten. Fra før er det utarbeidet tydelige retningslinjer mot vold, seksuell trakassering, rasisme, homohets og andre former for diskriminering i idretten som må følges opp.
På idrettstinget i mai ble etiske leveregler for norsk idrett vedtatt. Det samme ble etableringen av et etisk råd og en påtalenemnd som alle organisasjonsledd og enkeltpersoner i norsk idrett kan benytte for å påklage kritikkverdige forhold. Ved årsskiftet vil det etableres en enhetlig varslingskanal med tydelige retningslinjer for hvordan man kan varsle – og hvordan et varsel skal håndteres på en tillitvekkende måte. Alle disse tiltakene krever flere rådgivningsressurser på disse områdene. Derfor har vi sendt søknad til Helse- og omsorgsdepartementet for å styrke Sunn idretts forebyggende arbeid over statsbudsjettet og bedt om øremerkede midler i spillemiddelsøknaden for 2022 til tiltak som skal styrke vårt arbeid for en etisk og trygg idrett, selv om mye er på plass allerede.
Historiene om idrettens skyggesider vil fortsatt bli fortalt. Samtidig må vi ikke glemme hva som er Norges idrettsforbunds kjerneoppgave: Å tilrettelegge for like muligheter, en felles idrett og mest mulig aktivitet for våre medlemmer. Det skal vi fortsatt levere, hver dag, hele året, over hele landet!