Ord og uttrykk

Du kan velge å være anonym når du varsler i norsk idrett. Å være anonym betyr at du ikke forteller hva du heter eller gir opplysninger som identifiserer deg. Dersom du sender inn et anonymt varsel gjennom MittVarsel, vil det ikke være mulig å spore deg senere, og de som mottar varselet vil ikke få informasjon om hvem du er.

Det er flere grunner til at enkelte ønsker å være anonyme. For noen føles det tryggere å fortelle om noe kritikkverdig uten å gi informasjon om hvem man er. Du kan likevel velge å gjøre identiteten din kjent senere i saksbehandlingen, om du ønsker det. Du kan også fortelle hvem du er til dine saksbehandlere uten at det blir tatt videre til flere enn det som er nødvendig.

Alle varsler tas alvorlig i norsk idrett, både med og uten navn. Dersom du velger å være anonym, vil det likevel ha noen konsekvenser for saksbehandlingen ettersom saksbehandlerne ikke kan legge frem saken i sin helhet for personen du varsler om. Det betyr at det kan være krevende å undersøke saken videre og vanskeligere å gi reaksjoner på det som har skjedd.

Hvis du vet eller tror at noen mest sannsynlig blir utsatt for alvorlig vold eller overgrep, har du en avvergingsplikt. For eksempel gjelder avvergingsplikten hvis noen slår eller på annen måte misbruker familiemedlemmer eller andre barn. Den gjelder også dersom noen bruker sin egen overordnede posisjon, blant annet som trener eller dommer, til å få seksuell omgang med barn eller andre særlig sårbare personer.

Avveringsplikten betyr at man har en plikt til å forhindre nye overgrep, og den gjelder for alle. Hvis du sitter på informasjon som forteller deg at et overgrep vil skje, er det straffbart ikke å prøve å forhindre det. Det holder at du mener at det er mer sannsynlig at det vil skje enn at det ikke vil skje.

Dersom du skal forhindre et lovbrudd, må du melde din bekymring til noen som kan ta saken videre. Dette kan være politi, barnevern eller andre offentlige instanser. Å ringe politiet om en bekymring er ikke det samme som å politianmelde noe. Politiet vil alltid ta en egen vurdering av hva de skal gjøre i saken, basert på den informasjonen de får. Får de ikke informasjon om at et overgrep mest sannsynlig vil skje, får de heller ikke gjort noe for å forhindre overgrepet. Dersom handlingen allerede har skjedd, er det viktig at du melder fra hvis det er fare for flere overgrep eller større skade på personen som allerede er utsatt for hendelsen. 

Ring ditt lokale politi på 02800 dersom du har informasjon som kan avverge overgrep. Du kan også lese mer om avvergingsplikten her.

Habilitet er et viktig prinsipp i saksbehandlingen av et varsel, og saksbehandlerne som håndterer varselet, skal være habile. At en person er habil, innebærer at det ikke er omstendigheter som kan bidra til å svekke tilliten til at personen behandler varslingssaken på en rettferdig og upartisk måte.

For eksempel vil slike omstendigheter kunne være at saksbehandleren er kjæreste med personen som varsler eller personen det varsles om. Det kan også være at saksbehandleren er veldig god venn med en av de involverte i saken. Hvis en av de to nevnte eksemplene er tilfellet, vil ikke personen være habil, og man må finne en annen saksbehandler.

Norges idrettsforbund har en egen veileder for inhabilitet etter idrettens regelverk. Der er det beskrevet hva som vil gjøre at en person kan behandle en konkret sak uten svekket tillit til vedkommendes upartiskhet. Disse reglene finnes for å sørge for god og saklig behandling av saker, og de bidrar til at riktige avgjørelser blir tatt.  

Les mer i NIFs veileder her.

Når du varsler om en sak i idretten, håndteres informasjonen om saken konfidensielt. Det betyr at informasjonen holdes fortrolig, og at den ikke deles eller gjøres kjent for flere enn de som er med på å behandle eller veilede i saken.

Det er viktig å ikke dele informasjon med flere, slik at man unngår ryktespredning. Det kan oppleves vondt og ubehagelig for de ulike partene i saken dersom rykter om det de har fortalt spres. Unntak gjøres likevel dersom avvergingsplikten trer inn. Da har du en plikt til å dele informasjonen med noen som kan hindre at overgrep/vold skjer, for eksempel politiet, barnevern eller lege.

Den det blir varslet om, har rett på kontradiksjon. Dette betyr at personen skal få mulighet til å uttale seg om saken og gjøres kjent med beskyldningene som er rettet mot personen, som en del av behandlingen av varslet. Det har sammenheng med at det skal være en rettferdig behandling av saken, og at alle parter skal bli hørt før man konkluderer på hva som har skjedd. Det er saksbehandlerne som kaller inn til møte med den det er varslet om, og det er kun de som er til stede under møtet. Dersom du er varslet om og innkalt til samtale med saksbehandlere, kan du ha med deg en støtteperson du stoler på om du ikke ønsker å møte alene.

Rett til kontradiksjon henger tett sammen med retten til innsyn.