En populær mann: Dean Kriellaars, professor ved College of Rehabilitation Sciences ved University of Manitoba, har hatt en hektisk uke med besøk hos Helse- og omsorgsdepartementet, Norges idrettshøgskole og Folkehelsekonferansen i Tønsberg.
En populær mann: Dean Kriellaars, professor ved College of Rehabilitation Sciences ved University of Manitoba, har hatt en hektisk uke med besøk hos Helse- og omsorgsdepartementet, Norges idrettshøgskole og Folkehelsekonferansen i Tønsberg.

Physical literacy-flagget plantet under forkonferansen i Tønsberg

Under den fullsatte forkonferansen "En leken idrett gir god folkehelse" i Tønsberg, ble et viktig skritt tatt for å introdusere physical literacy i Norge. Den canadiske forskeren Dean Kriellaars satte søkelys på hvordan fysisk kompetanse kan være nøkkelen til bedre folkehelse.

Kriellaars, en pioner innen bevegelsesmestring, utfordret deltakerne til å tenke nytt om hvordan vi kan skape varige, positive bevegelsesopplevelser som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse gjennom hele livet.

Kriellaars er førsteamanuensis ved College of Rehabilitation Sciences ved University of Manitoba i Canada, og har gjennom sitt arbeid som forsker og vitenskapelig direktør for Cirque du Soleil utviklet en dyp forståelse for hvordan bevegelse kan forbedre både fysisk og mental helse. – Physical literacy handler om å skape varige bevegelsesopplevelser, sa Kriellaars. – Og det er ikke bare fysisk aktivitet, men kvaliteten på bevegelsen som gjør hele forskjellen.

Se forkonferansen her.

Fra kunnskap til handling
Kriellaars fremhevet hvordan helsemyndigheter over hele verden, inkludert Verdens helseorganisasjon (WHO), har brukt tiår på å formidle retningslinjer for fysisk aktivitet. Til tross for omfattende forskning viser det seg at kunnskap alene ikke fører til atferdsendring. – Vi har i over 40 år vist folk hvor viktig det er å være aktive, men det endrer ikke atferden deres, påpekte han. Han understreket at fysisk aktivitet ikke er det samme som physical literacy, og at sistnevnte spiller en kritisk rolle i å skape motivasjon for varig bevegelse.

Kriellaars illustrerte poenget med en historie fra sitt arbeid med utøvere ved Cirque du Soleil, hvor artister i 50- og 60-årsalderen viste imponerende fysisk styrke og utholdenhet. – Jeg målte beinmineraltettheten til over 1400 artister, og resultatene viste at de opprettholdt beinhelsen selv etter 40 års fysisk arbeid, sa han. Han la til at fysisk kompetanse holder folk aktive gjennom hele livet, og dermed styrker både fysiske og mentale ressurser.

En leken tilnærming til fysisk aktivitet
Et viktig tema i Kriellaars’ foredrag var viktigheten av lek og glede i bevegelse, spesielt for barn. Han fremhevet at mange barn mister motivasjonen for fysisk aktivitet i tidlig ungdomsår, noe som kan spores til negative bevegelsesopplevelser og kjønnsdiskriminerende forventninger. Data fra Canada viser at jenter opplever en betydelig nedgang i fysisk selvtillit og glede ved bevegelse fra de er 11-12 år, noe som gjør at de assosierer bevegelse med ubehag og nederlag.

Løsningen på dette, ifølge Kriellaars, er å skape bevegelsesopplevelser som fremmer mestring, tilhørighet og kreativitet. – Vi må slutte å fortelle barn hva de skal gjøre, og heller la dem utforske bevegelse på egne premisser, sa han. Han beskrev hvordan bruk av aktiviteter som parkour i skolen kan fremme fysisk kompetanse, kreativitet og motstandskraft hos barn.

Physical literacy som samfunnsressurs
Kriellaars avsluttet foredraget med en kraftig påminnelse om at fysisk kompetanse ikke bare handler om idrett eller trening, men om livskvalitet. – Vi er ikke bare ute etter å få folk til å trene eller svette, sa han. – Vi ønsker at alle, uavhengig av alder eller fysiske evner, skal kunne delta i samfunnet gjennom bevegelse.

Han fremhevet eksempler fra sitt arbeid med å designe offentlige rom som fremmer fysisk aktivitet, og viste til hvordan en sykkelklubb i Sverige, ved å inkludere forskjellige nivåer og typer av sykling, hadde syvdoblet bruken av sine anlegg. – Det handler om å skape positive bevegelsesopplevelser for alle.

En ny retning for norsk folkehelse – og pensum for norske politikere
Kriellaars' foredrag representerer et viktig skritt mot å integrere physical literacy i norske folkehelseinitiativer. Ved å fremheve fysisk kompetanse som en sentral del av helsearbeidet, introduserte han en ny tilnærming som kan bidra til bedre helse og økt fysisk aktivitet på tvers av aldersgrupper.

Hans engasjement og innsikt resonnerte tydelig med deltakerne på konferansen i Tønsberg. Foredraget mottok strålende tilbakemeldinger, og mange ble inspirert til å tenke nytt om hvordan fysisk kompetanse kan være en nøkkel til å forbedre folkehelsen. Espen Andersen fra Akershus fylkeskommune, som fulgte foredraget via streaming, beskrev det slik: – Det er noe av det beste jeg noen gang har hørt om fysisk aktivitet og idrett! Det burde vært obligatorisk pensum for alle politikere og alle som engasjerer seg i og er opptatt av idrett og aktivitet.

Konferansen ble arrangert i samarbeid mellom Norges idrettsforbund, Viken idrettskrets, Vestfold og Telemark idrettskrets og Innlandet idrettskrets, og er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Denne støtten har gjort det mulig å samle eksperter, forskere og helsearbeidere til en bred diskusjon om hvordan fysisk kompetanse kan styrke folkehelsen i hele landet.