I løpet av en heseblesende, men variert konferanse, som gikk fra morgen til sen ettermiddag, fikk de fremmøtte høre ikke mindre en tretten innlegg som på en eller annen måte berørte idrettsanlegg. Sentrale stikkord var sosial og miljømessig bærekraft, energieffektivisering, ombruk, omstilling og inkludering, og ikke minst rammevilkår
Det ble viet mye plass til å fremheve idrettslag som har investert i ny klimavennlig teknologi med mål om å senke kostnadene knyttet til drift av anlegg og idrettsbygg. Her har Sportsklubben Falk i Horten og Tønsberg fotballklubb vært tidlig ute, godt hjulpet av fylkeskommunale tilskuddsordninger, sparebankstiftelser og lokale sponsorer, for å nevne noen.
De fremmøtte fikk også høre mer om den rivende utviklingen som har vært ved idrettsanleggene til Ramnes IL i Tønsberg, Grønkjær skisenter i Notodden kommune og den planlagte ombyggingen av en gammel lokomotivstall til klatrehall i Nissedal.
Fortsatt mange utfordringer
Selv om det skjer mye positivt når det gjelder anleggsutvikling i Vestfold og Telemark, står likevel utfordringene i kø. Anleggssjef i Norges fotballforbund, Øyvind Moltubakk, ga en inngående redegjørelse av prosessen norsk fotball for øyeblikket står i når det gjelder omlegging fra forurensende gummigranulat til miljøvennlige alternativer.
På direkte spørsmål fra Flint Fotball i Tønsberg om råd til hvilke innfyllsmaterial de burde velge nå som de snart går i gang med en omfattende fornyelse av kunstgressbanene, kunne Moltubakk derimot ikke anbefale annet enn å gjøre seg bedre kjent med de ulike alternative som finnes og kontakte fotballklubber som allerede har faset ut gummigranulat til fordel for miljøvennlige alternativer. Med andre ord så fortsetter arbeidet med utviklingen av kunstgressbaner som tilfredsstiller både miljømessige og sportslige krav.
Lars Moltubakk, anleggssjef i Norges fotballforbund, redegjorde for hvordan norsk fotball skal klare omstillingen til mer bærekraftige fotballbaner uten at det går på bekostning av det sportslige. Foto Fredrik Ødegaard
Utfasing av gummigranulat handler ikke kun om klima og miljø, men også om økonomiske rammebetingelser. Larvik kommune har som en av fortsatt få kommuner i landet etablert et fond øremerket forskuttering av spillemidler og merverdiavgift knyttet til anleggsbygging. Leder for idrettsrådet Ann-Kristin Aanstad besøkte konferansen og presenterte det langsiktige arbeidet som ligger bak kommunes vedtak om å opprette et anleggsfond, et vedtak som ikke ville vært fattet uten innsatsen til Larvik idrettsråd.
Innovasjon og sosial bærekraft
Det var ikke kun miljømessig bærekraft som ble problematiserte av foredragsholderne. Også sosial bærekraft ble satt i søkelyset. Til å gjøre dette kom Ola Matsson, utviklingskonsulent for Lokale og Anlægsfonden i Danmark, et utviklingsfond som støtter utvikling av anlegg og fasiliteter som fremmer fysisk aktivitet og bevegelsesglede. Matsson, som opprinnelig er fra Lier utenfor Drammen, trakk paralleller mellom dansk og norsk anleggsutvikling.
Inspirert av blant andre Ola Matsson og Lokale og Anlægsfonden har Vestfold og Telemark idrettskrets, sammen med tre andre idrettskretser og Sparebankstiftelsen DNB, startet prosjektet Fra klubbhus til aktivitetshus som ønsker å utfordre grensene for hva klubbhus og idrettsbygg kan brukes til.
For Matsson er ikke målgruppen fortrinnsvis den organiserte idretten og de som allerede er i aktivitet, men snarere barn og ungdom som ikke deltar i organisert idrett.
Sett fra perspektivet til de som ikke driver med organisert idrett i dag, utfordret han derfor idretten til å skape møteplasser som er mer inkluderende og å utvikle mer arealeffektive og klimavennlige løsninger og anlegg.
Matsson problematiserte også innovasjonsevnen til idretten og utfordret anleggseiere til i større grad å ta inn over seg at når aktivitetskulturen endrer seg i samfunnet må idrettsanlegg endre seg i takt.
Ola Matsson utfordret forsamlingen både fra talerstolen og tilskuerplass. Foto: Fredrik Ødegaard