Visjonen til Trøndelag idrettskrets er «Idrettsglede for alle».
Med dette ønsker vi at alle barn, unge og voksne i trønderidretten skal få muligheten til å oppleve både mestring, begeistring og ikke minst idrettsglede når de møter til aktivitet, lek og konkurranser på idrettens arenaer.
Mange kjenner nå kraftig på at vi nå lever i en dyrtid. En anstrengt familieøkonomi kan da fort bli et hinder for deltakelse i organisert idrett, og dermed ikke oppfylle visjonen om idrettsglede for alle. De siste årene har vi sett og hørt flere såre historier om familier som må prioritere bort idrettsaktiviteter for sine barn grunnet økonomi og økte kostnader. Dette er utrolig trist når vi så inderlig vel vet at idretten er en av samfunnets viktigste mestrings- og sosialiseringsarena. Derfor var det meget gledelig at regjeringen i revidert statsbudsjett vedtok å gi idretten 130 millioner kroner for å gjøre det enklere å inkludere barn og unge i idretten. Pengene går til idrettsråd og idrettskretser som nå skal fordele disse midlene der det trengs mest.
De fleste av oss trenger å være en del av et fellesskap, og her har idretten alltid spilt en viktig rolle. Vi vet at idretten har en sterk posisjon i lokalsamfunnene våre. Ved å invitere og legge til rette for at alle kan bli med i dette fellesskapet, bidrar idretten til å hindre utenforskap og ekskludering. Da kan vi ikke akseptere at økonomi blir et hinder for deltakelse i idrettens fellesskap, og økonomiske barrierer i idretten er noe vi må finne løsninger på. Vi har ingen tid å miste, og vi har ingen barn og ungdom å miste.
Idrettssoiologene Mads Skauge og Arve Hjelset hadde for noen uker siden en kronikk i VG der de tok for seg problematikken rundt tidlig selektering og frafall i idretten. De var bl.a. krystallklare på at talentindentifisering i ung alder har lite for seg, og at frafall i idretten er sterkt koblet til sosial og økonomisk ulikhet. Tidlig selektering, topping av lag i tidlig alder og økonomiske barrierer blir da sentrale årsaker til frafall i idretten. Idrettsaktiviteten kan rett og slett bli for seriøs og profesjonell i alt for ung alder. Det koster for mye penger, det blir for seriøst, og det blir for tidkrevende å være med på aktiviteten både for barn og foresatte.
Det blir en satsning som ofte settes av overambisiøse trenere og foresatte, der idrettsresultatene og iveren etter å bli best i klassen fort tar overhånd og bli førende for satsningen.
Når skillet mellom satsningen som et topplag har og et breddelag har, viskes ut, er det kanskje ikke så rart at mange unge faller av. Dessverre ser vi flere eksempler på at toppsatsingen og selekteringen starter i stadig yngre aldersgrupper, og man profesjonaliserer og satser for seriøst i altfor ung alder.
Ingen av oss kan vel egentlig slå oss stolt på brystet å fortelle omverden hvem av våre unge idrettsutøvere som kommer til å bli verdensmester i sin idrett, bli uttatt til et landslag eller være toppidrettsutøver på de øverste nivåene. Vel har vi noen eksempler på at enkelte har lyktes godt med veldig tidlig selektering og topping, og blitt supergode idrettsutøver. Men hva med alle de ungene og ungdommene vi har mistet på veien? Alle de som kunne blitt like gode toppidrettsutøvere som kompisen eller venninna, alle de breddeutøverne vi fortsatt kunne hatt i idretten bare trenere, foresatte og klubber hadde vært sitt ansvar mere bevist?
Her håper jeg trønderidretten, og alle andre som er glad i idrett, er sitt ansvar bevisst og lager seg gode retningslinjer og rutiner for hvordan man skal ta vare på sine aktive barn og unge.
For alle skal vi føle på en indre glede av å være en del av idrettsfellesskapet. Jeg er overbevist om at trønderske toppidrettsutøverne får vi allikevel.
En ting er i alle fall sikkert; Vi må passe oss vel for at vi ikke slukker den idretts- og aktivitetsgleden som våre unge har, når de kommer spente, ivrige og forventningsfulle til sine treninger og konkurranser. For mange er jo ikke selve idretten det viktigste heller. For mange handler det bare om å få være i et fellesskap med andre. Også på dette området spiller idretten en meget viktig samfunnsrolle.
Å være med på å styrke idrettslagenes aktivitetstilbud, hindre frafall og bidra til at flest mulig deltar mest mulig og lengst mulig i et mangfold av aktivitetstilbud, er en viktig jobb for oss alle sammen.
Da må vi legge til rette for aktiviteter som skaper idrett- og aktivitetsglede, legge gode rammevilkår for idretten, ha fokus på god integrering, hindre utenforskap, bekjempe økonomi som barriere, og ikke minst bekjempe ulike former for rasisme og seksuell trakassering.
Trøndelag idrettskrets løfter disse problemstillingene i alle mulige fora. Ikke bare fordi dette er viktig for norsk og trøndersk idrett, men rett og slett fordi det er viktig i et stort samfunnsperspektiv. Det er viktig i kampen mot utenforskap, det er viktig i kampen mot rasisme og for likeverd, det er viktig i kampen mot ekskludering og det er viktig i kampen mot økt selektering.
For å lykkes i dette viktige arbeidet må vi evne å tenke litt som de tre musketerer;
«En for alle, alle for en»
Ståle Vaag
Leder Trøndelag idrettskrets