Med forslaget til behovsplan vil kommunens løft på idrettsområdet fortsette. Det er behov for å heve kvaliteten på eksisterende anlegg gjennom rehabiliteringer og oppgraderinger, og det er behov for mange flere anlegg.
Våre hovedbudskap til høringsutkastet er oppsummert:
- Målsettingen for anleggsdekning i Oslo bør som et minimum være en gradvis bedring av anleggsdekningen ved at den både følger befolkningsveksten og reduserer etterslepet. Innføringen av kvalitetskrav og fokuset på vedlikehold og rehabilitering av anleggsmassen er svært positivt.
- Oslo Idrettskrets støtter planens oppmerksomhet og beskrivelse av utfordringene omkring «idrett for alle». Vi ønsker velkommen en særlig satsing på å løfte aktivitetstilbudet i områder av byen hvor deltagelsen i dag er svak. Styrking og utvikling av idrettslagene må inn i planen som tiltak for å møte disse utfordringene, og her kan det gjøres mye ved å bygge på eksisterende kompetanse og tiltak.
- Vi er glade for at idrettslagets og idrettsplassens rolle som sosial møteplass er fremhevet i planen. Klubbhuset, garderoben og kafeen er viktige deler av et idrettsanlegg. Idrettslagene må også gis en anledning til å være en sentral aktør i utvikling av aktivitetshus og utlånstilbud.
- For paraidretten forslår vi å satse på utvikling av noen miljøer i byen som ved anleggstilrettelegging og kompetanse kan skape kvalitet og kontinuitet i tilbudet.
- Sett i forhold til første utgave av planen er planens metode, særlig den røde tråden fra foreslåtte tiltak til handlingsprogrammet strammet opp og blitt bedre. Det som fortsatt etterlyses er en gjennomgående og systematisk metode i behandlingen av anleggsbehovet for de ulike idrettene i planen. Situasjonsbeskrivelsen og «gap-analysen» kan gjøres langt tydeligere ved systematisk bruk av tall og statistikk.
- Planen bør i større grad vise hva som skal utredes og klargjøres utover handlingsprogrammets perspektiv til 2022. Det langsiktige behovet er viktig fordi byutvikling, tomteanskaffelser og reguleringsarbeid har svært lange prosesser.
- Kjente fremtidige byutviklingsprosjekter med potensiale for idrettsanleggsutvikling bør identifiseres og omtales i planen.
- Den særlige anleggsutfordringen i «den tette byen» bør omtales spesielt. Det savnes en tydelig strategi for å løse anleggsbehovet i disse områdene hvor anleggskapasiteten er svak og det er lite tilgjengelig areal. Alternative metoder for anleggsutvikling (gjennomføringsstrategier) bør diskuteres nærmere.
- Det er en tydelig prioritering av barn og unges breddetilbud i planen. Prioriteringen har full støtte fra Oslo Idrettskrets men vi mener likevel at både voksenidretten og toppidretten bør omhandles. Arrangement er også et tema som er viktig for byen og idretten og som det er naturlig å behandle i en behovsplan.
- Idrettsanleggsprosjekter som eies av idrettslag eller andre private aktører er løst nevnt i deler av planen, men ikke med i forslagene til tiltak eller i det konkrete handlingsprogrammet. Behovsplanen bør kobles med den kommunale støtteordningen for private anlegg. Aktuelle tiltak må listes og prioriteres i planens handlingsprogramdel.
Om behovsplanen
Behovsplan for idrett og friluftsliv er et styringsverktøy som synliggjør behovet for nye anlegg, arealer, turveier og friluftslivsområder knyttet til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Behovsplanen er en tiårsplan. Den rulleres annethvert år og fremmes for bystyret sammen med byrådets forslag til budsjett og økonomiplan. Hensikten med planen er å sikre bedre sammenheng i langtidsplaner, budsjett og bevilgninger. Planen er en forutsetning for å kunne søke spillemidler.
Behovsplanen inneholder en anbefalt liste over hvilke prosjekter som bør prioriteres i planperioden, samt et handlingsprogram som viser hvilke prosjekter/tiltak som prioriteres. Planens konkrete form, samt sikring av investeringsmidler gjennom budsjettprosess, har medført at det er gjennomført mange prosjekter på kort tid.