Den nye idrettshallen i Vahls gate er et resultat av et unikt samarbeid i Oslo-sammenheng. På tomten lå en gammel og midlertidig hall. I stedet for å bygge en ny hall på samme sted, solgte kommunen tomten til en utbygger under forutsetning at det nye bygget inneholdt en fullverdig idrettshall. På denne måten ble tomten bedre utnyttet og idrettens behov ble ivaretatt.
Det er en kjensgjerning at det er lettere for Oslos innbyggere å være aktiv i utkanten av byen enn i Oslo sentrum. Det er langt vanskeligere å drive med fotball eller innebandy innenfor Ring 3, og fortsatt må vi ut av sentrumskjernen for å finne en typisk håndballklubb. Grunnen har vært like enkel som den er åpenbar – det er rett og slett færre idrettsanlegg i Gamle Oslo og på St. Hanshaugen enn i bydel Østensjø. Utfordringen gjennom generasjoner har vært at det er vanskelig å finne egnede tomter i områder som allerede er tettbygd.
- I sentrale strøk må vi innse at de store idrettsparkenes tid er forbi. Det blir stadig tettere og da blir det viktig å utnytte plassen maksimalt. Vahl idrettshall er et meget godt eksempel på hva som er mulig å få til i sentrumsbydelene, forteller generalsekretær Magne Brekke.
Rett over gaten for den nye hallen ligger lokalene til Plan- og bygningsetaten. Når morgendagens Oslo planlegges trekker de ofte fram strategier som ligner veldig på konseptet i Vahls gate – på fagspråket kalt «blandingsregulering». Oslo Idrettskrets støtter Plan- og bygningsetatens tankegang.
Kortreist idrett
- Idrettsanlegg integrert i annen byggingsmasse kan være med på å skape liv på gateplan. Selv i en stor by som Oslo er ikke kundegrunnlaget stort nok til at alle gater kan ha butikker og kafeer i første etasje. Da kan det passe vel så godt med idrettshall, et kampsportslokale, en dansesal eller en turnhall. Så kan befolkningen bruke plassen over og rundt idrettsarealene til å bo eller jobbe, forteller Brekke entusiastisk. – Oslo trenger kortreist idrett om byen skal leve opp til sine klimamål.
Vahl flerbrukshall viser samtidig vei for nye måter å finansiere idrettsanlegg på. Køen av gode prosjekter er lang og de kommunale budsjettene vil aldri kunne oppfylle alle ønsker. Brekke ser for seg at mange idrettsanlegg kan bli realisert både hurtigere, bedre og billigere.
Mer samarbeid med private utbyggere
- Vi tror det er et stort potensial for kommunen å samarbeide enda tettere med private aktører. Det er en vinn-vinn-situasjon – kommunen får hjelp med tomt og kanskje noe finansiering, mens utbyggerens prosjekt får merverdi i form av nærhet til idrettsanlegg. En fordel med inneidrettene er dessuten at de foretrekker kvaliteter som sjeldent assosieres med god bokvalitet. Et idrettslokale trenger hverken utsikt til Nesodden eller kveldssol fra sørvest. Snarere tvert imot – idretten foretrekker jevne lysforhold og lite som forstyrrer aktiviteten. Dermed kan de «dårligste» arealene i et prosjekt fint benyttes til idrett.
Oslo Idrettskrets jobber tett og godt sammen med Oslo kommune for å kunne utnytte byens muligheter på en best mulig måte. Men én ting bekymrer generalsekretæren:
- Prosjekter som Vahl idrettshall gir oss grunn til å være optimistiske, men like fullt er vi bekymret for uteidrettenes plass i den tette byen. Det kreves enda smartere løsninger for å finne plass til fotballbaner og andre uteanlegg i fremtiden. Her oppfordrer vi både politikere og etater til å bidra for å finne tilsvarende smarte løsninger, avslutter Brekke.
Om Vahl flerbrukshall
Sportsklubben Sterling, Oslo basketballklubb og Utdanningsetaten i Oslo blir de største brukerne av hallen. Hallen har et areal på 2200 m2 og består av:
- Flerbrukshall med galleri/tribune
- Treningsrom/styrkerom
- Klubbkontor for skole og idrettslag
- 6 garderober og 3 lærer/dommergarderober.