Idretten er en verdidrevet organisasjon med stort fokus på å drive innenfor samfunnets og idrettens egne lover og regler. Idretten er flink til å lage egne lover som er både omfattende og detaljerte. Da må brudd på lover og regler ha en konsekvens. Dessverre har det ikke alltid det i dag. Både enkeltmedlemmer, tillitsvalgte, ansatte og organisasjonsledd bryter loven uten at det blir påtalt. For ofte lukkes øynene i saker som burde hatt påtale og dom.
I dag er det kun de politisk valgte styrene i de enkelte organisasjonsledd som er påtaleberettiget. Det medfører at hensynet til eget organisasjonsledd, egne posisjoner og egne interesser kan veie tyngre enn hensynet til lovmessighet og etterrettelighet. Enkeltpersoner som blir forulempet av andre medlemmer eller av egen organisasjon har ingen mulighet til å få fremmet egen sak om organisasjonsleddet ikke ønsker det. Det ønsker man naturlig nok ikke om man selv kan bli skadelidende av en påtale. Det er lettere å feie saken under teppet.
Det er et faktum at det er krevende for et organisasjonsledd å utforme en påtale. Oslo Idrettskrets er kjent med temmelig klare straffesaker i idrettslag som ikke blir påtalt grunnet kapasitets- og kunnskapsmangel i idrettslaget. Til tross for en vilje om å utarbeide en påtale løser man sitt eget problem enklest ved at personen som har gjort noe straffbart forsvinner ut av idrettslaget. Det har vi sett både i saker med økonomisk kriminalitet og i overgrepssaker. Noen saker blir anmeldt til politiet og vedkommende får sin straff gjennom ordinære domstoler, men idretten selv feller ingen dom og lite hindrer en domfelt person å fortsette i et annet idrettslag.
For mange idrettslag er det med egne øyne best å kvitte seg med problemet ved å kvitte seg med personen. Men norsk idrett er ikke kvitt problemet av den grunn.
Noen av de mest graverende og opplagte sakene vi idrettskretsen har blitt kjent med har vi tatt tak i selv. Vi erfarer at det krever en spesialkompetanse som svært få organisasjonsledd har i norsk idrett. I en ganske fersk påtale utformet etter en enkel, men alvorlig, sak i et mindre idrettslag påløp eksterne advokatkostnader til mer enn 50.000 kroner. Det er lett å forstå at et lite idrettslag ikke tar en slik kostnad. De må få uavhengig hjelp av idrettens egen organisasjon.
Derfor mener Oslo Idrettskrets det er på overtid for norsk idrett å etablere et uavhengig påtaleorgan som skal sikre at:
- Brudd på idrettens straffebestemmelse skal kunne påtales uavhengig av organisasjonsledds vilje, kapasitet eller kompetanse.
- Forulempede i norsk idrett skal ha en rett til å få fremmet sin sak
Idrettsstyret støtter ikke forslaget og Oslo Idrettskrets er kritiske til den begrunnelse som gis:
- Vi er uenige i Idrettsstyrets påstander om at et påtaleorgan innebærer lite annet enn at «kranglesaker» flyttes fra ett organ til et annet. Det er opp til påtaleorganet å vurdere om det foreligger grunnlag for noen påtale eller om det er en kranglesak.
- Saksvolumet kan naturlig øke som følge av forslaget og konsekvensen er økt ressursbruk. Men det er riktig ressursbruk. Det er ikke akseptabelt at saker unngår påtale.
- Vi er enige med Idrettsstyret om at et påtaleorgan kan senke terskelen for å få et forhold vurdert. Det er også mye av hensikten.
- Idrettsstyret påstår at forslaget fratar organisasjonsleddene deres selvstendighet og mulighet til selv å beslutte å påtale et forhold. Det er vi uenige i.