Vi har 655 idrettslag i Oslo. De aller fleste jobber hver eneste dag for å skape et best og billigst mulig tilbud til barn og unge. Idrettens samlede bidrag til byens oppvekstvilkår og hovedstadens ve og vel kan ikke verdsettes høyt nok. Men dessverre ser vi en trend flere steder der sportslige ambisjoner og forretningsmessig drift utfordrer sunn foreningsdrift og frivillighet. Denne trenden bidrar til økte sosiale forskjeller i Oslo og et klasseskille i idretten. Det er ikke bra for verken byen eller idretten.
- Skal Osloidretten virkelig være for alle, må vi ta en kamp mot kostnadene og snu trenden nå, sier Sveinung Oftedal, styreleder i Oslo Idrettskrets.
- Den kampen er Oslo Idrettskrets beredt til å ta.
Store forskjeller
Det er betydelige forskjeller i hvordan aktiviteter tilbys i ulike idretter og idrettslag. Tall vi har sett på viser at kostnadene for å delta i samme type idrett kan variere fra noen hundrelapper til 18 000 kroner i året for en 14 åring. Og vi er kjent med eksempler på tilbud som er vesentlig dyrere.
- Les også: Osloidretten skal være for alle.
Vi ser også at enkelte idrettslags innføring av akademier, kurstilbud, deltagelse utenlands o.l. som tillegg til ordinær aktivitet bidrar til et ytterligere kostnadspress. Det skal ikke være slik at betalingsdyktighet er det som avgjør om man får et godt tilbud fra klubb, og betaler man enda mer, så blir tilbudet enda bedre. Konsekvensen er da at mange holdes utenfor.
- Våre analyser av kostnadsdriverne i idrettslagene viser at det i stor grad er idrettslagenes egne valg som bestemmer kostnadene, sier Sveinung Oftedal. - Dernest ser vi at noen særforbund har egne lisenser og avgifter som i urimelig grad gjør barne- og ungdomsidretten dyrere enn nødvendig.
Idretten skal ikke være et tilbud for de ressurssterke
Det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og idrettsdeltagelse i Oslo. 20.000 barn lever i familier med vedvarende lavinntekt og for disse er kostnadene i idretten et definitivt hinder for deltagelse i idretten. Med statlig og kommunal støtte bidrar idrettskretsen i et stort antall inkluderingstiltak i idrettslagene i Oslo. Mer enn 3.000 barn trener gratis hver eneste uke i idrettslag som et resultat av dette. Mange av disse barna fortsetter i idretten en periode, men med de krav og økonomiske forventninger som møter dem i ungdomsidretten ekskluderes de i praksis fra videre deltagelse. Det er en håpløs barriere vi skal bekjempe.
Kvalitet koster – leken er gratis
Idrett er lek. Men det er også mestring og utvikling. For å ivareta leken og idrettsgleden kreves gradvis mer kompetanse i tilbudet opp gjennom ungdomsårene. Kvalitet fordrer gjerne fagutdannede som sjelden finnes blant de frivillige. På samme måte som man trenger en god musikklærer for å bli god på trompet, trengs en god fotballtrener for å bli god i fotball. Men å øve er fortsatt gratis. Det er grunn til å bekymring når for mye av treningen i ungdomsidretten skal ledes av høyt kvalifiserte. Vi ser for ofte at alvoret og seriøsiteten preger idrettsaktiviteten på bekostning av muligheten til lek og øving. Jag etter kvalitet og resultater tidlig i ungdomsårene påvirker kostnadene vesentlig og utfordrer idrettens visjon om idrettsglede. Kvalitet og lek - profesjonalitet og frivillighet, lar seg fint kombinere om man legger til rette for det.
Vi utfordrer idrettslagene og særidrettene
- Idrettslagene må selv ta grep for å redusere sine kostnader og tilby aktiviteter som er oppnåelig for folk flest å delta på, sier Sveinung Oftedal. – Men vi i idrettskretsen sitter på virkemidler vi vil benytte for å skape insentiv for endringer. Det handler både om økonomisk støtte og tilgang til kommunale idrettsanlegg.
- Det er viktig å presisere at idrettslagene står fritt til å velge sin profil og sitt kostnadsnivå, men det vil fremover stilles krav om akseptable kostnadsnivå for deltagelse dersom idrettslaget skal ha håp om å opprettholde sin bruk av kommunale idrettsanlegg, sier Oftedal.
Styret i idrettskretsen har vedtatt en handlingsplan som skal bidra til at det skapes et basistilbud for alle barn og unge i Oslo. Vi vil i mye større grad prioritere støtte til de som trenger det mest – og gi støtte til idrettslag som gjør seg fortjent til det etter de kriterier vi setter. Vi kaller det områdeløft og foregangsklubber. Et første grep er at inntil 10% av årets LAM-tildeling vil bli målstyrt til de idrettslag som kvalifiserer innenfor et områdeløft eller som foregangsklubb.
Vi forventer at særforbund og dets kretser og regioner også bidrar positivt om de gode løsningene for å redusere økonomiske barrierer, sier Sveinung Oftedal. - Særidretter som ikke vil eller ikke evner å tilpasse seg Osloidrettens krav og behov vil bli nedprioritert i fordeling av tid på kommunale anlegg og i prioritering av kommende anleggsinvesteringer, understreker Oftedal.
Idrett og kommune med samme mål
Flere idrettsanlegg over hele byen er fortsatt avgjørende for å kunne tilby idrettslig aktivitet til alle og holde kostnadene nede. Flere steder i byen har idrettslagene ventelister på barn og unge som vil delta, men det finnes rett og slett ikke plass til dem. Og noen steder har ikke barn noe tilbud i det hele tatt, fordi de ikke har noe sted å være.
Vi er glade for det betydelige anleggsløftet vi har sett de siste par årene i Oslo og har begrunnet håp om at det vil fortsette. Kommunen bygger idrettsanlegg med mål om å få flere barn og unge i fysisk aktivitet. Hvert eneste nye idrettsanlegg fylles med aktivitet fra første dag. Aktivitet skaper mer aktivitet og kabalen med å fordele treningstider på kommunale anlegg er like krevende som før. For både kommunen og idrettskretsen er det av betydning at det er idrettslag med fokus på å få med flest mulig som fyller anleggene.
I vårt budsjettbrev til Oslo kommune for 2019-budsjettet har vi bedt om 4 mill i økt støtte for å kunne gi mer kraft bak våre tiltak om områdeløft og foregangsklubb. Vi etterspør også en byomfattende støtteordning til de som ikke evner å betale for deltagelse i fritidsaktiviteter, men først må idretten evne å snu trenden med økte kostnader for deltagelse.
Følger opp idrettens egne beslutninger
Oslo Idrettskrets legger til grunn for sitt arbeid den enstemmige resolusjon som ble fattet på Idrettstinget 2015:
- Alle barn og unge skal kunne delta i idrett, uavhengig av økonomi. Idrettstinget vil redusere økonomiske hindringer for deltakelse.
- Idrettsglede for alle er norsk idretts visjon. Idretten skaper tilhørighet, livslange vennskap og er utviklende for kropp og sinn. Ingen skal måtte stå utenfor.
- Norsk idrett vil begrense kostnadene til trening og konkurranser og arbeide for gratis bruk av offentlige idrettsanlegg for barn og ungdom. Konkurransetilbudet skal gjøres enkelt og rimelig. Bruk av kostbart utstyr skal begrenses for barn og unge. Idrettslagene må tilrettelegge for gjenbruk og utlån av utstyr.
- Sammen skal vi finne gode løsninger som sikrer barn og unges deltakelse i idrett.
Vi setter også pris på de tydelige statlige signalene som fremkommer av regjeringsplattformen:
- Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltagelse og frivillig innsats.
- Den organiserte idretten har et særlig ansvar for å sikre at terskelen for deltakelse er så lav at alle skal kunne delta.
Oslo Idrettskrets forventer at også staten evner å prioritere tilskudd til de organisasjonsledd som tar dette på alvor.