"Dyrtida" vi lever i, er blitt et større hinder for barn og unges deltagelse i fritidsaktiviteter og idrett, siden stadig flere familier sliter med å få endene til å møtes. Det oppstår en usynlig, men brutal barriere som kan forsterke utenforskap og det spiller ingen rolle om man bor i en liten eller stor kommune – følelsen av å stå utenfor er like vond.
Det kommer ofte opp saker i media der man ser barn og unge slutter i idretter på grunn av økonomiske årsaker. Familier sliter med å få råd til treningsavgifter, reise, deltakelse på cup, turneringer og utstyr og vi aner at problemet er større enn det vi har tall på.
Ett av flere tiltak som skal sørge for barn og unges deltakelse i idretten, er Ekstramidlene som idretten får fra Regjeringa og som er midler som skal fordeles til de som trenger det mest.
For Møre og Romsdal sin del utgjorde dette totalt 8,8 millioner kroner til fordeling i 2023 og 2024. Midlene skal understøtte idrettslaget sitt arbeid med å inkludere barn og ungdom som faller utenfor på grunn av sosioøkonomiske grunner. Støtten betyr mye både for at idrettslagene skal kunne gi barn og unge et rimeligere tilbud, og for å kunne beholde og få flere barn og unge med i idretten.
En undersøkelse som Møre og Romsdal idrettskrets har gjennomført blant idrettslagene fra desember 2024, viser nettopp dette.
67% av idrettslagene som svarte opplever at midlene har gått til å gi barn og ungdom like muligheter til å delta i organisert idrett, uavhengig av hvor de bor og familiens sosioøkonomiske ressurser. 58% av idrettslagene svarte også ja på at de mener at midlene har ført til økning i antall medlemmer i deres idrettslag.
Når det gjelder hva midlene spesifikt er gått til, svarer 85% av idrettslagene at de i hovedsak har brukt pengene til å dekke treningsavgifter, deltakelse på turneringer, cuper og samlinger og til å dekke utstyr og bekledning.
Vi spurte også om idrettslagene har utestående betalinger av treningsutgifter for 2024, noe 92% svarte ja på. Summen varierte alt fra kr 0 til ca. 160 000 kr, vi aner at summen kan være enda høyere og da kommer det godt med at det nå kommer en fjerde runde med Ekstramidler fra Regjeringen. 100 millioner er tatt over statsbudsjettet 2024, midlene vil bli fordelt våren 2025. Idrettsråd i kommuner som har 200 eller flere barn i familier med vedvarende lavinntekt, vil bli bedt om å fordele 90 millioner kroner. Idrettskretsene fordeler de resterende 10 millioner til idrettslag i kommuner som ikke får midler fra fordelingen av idrettsrådene.
Gjennom vår undersøkelse har vi fått bekreftet at Ekstramidlene hjelper, men også at det trengs mer midler for at det skal monne. Vi spurte idrettslagene om hvor mye midler som skal til for at det skal ha effekt, her varierte svarene utfra størrelse på idrettslag og geografi. Det høyeste tallet som er meldt tilbake er i millionklassen.
Dette viser også viktigheten av lokal kunnskap og lokale tilpasninger i fordelingen. Vi vet at det er stor variasjon fra idrett til idrett, fra idrettslag til idrettslag og også hvilke faktorer det er som påvirker kostnader i en kommune. Her handler det om reisevei, tilgjengelighet til anlegg, gratis halleie, forskjell på store og små kommuner, tett bebodde strøk mm. Derfor blir idrettsrådene som kjenner lokale forhold godt, viktige samarbeidspartnere også i denne fordelingen. Det er 4 idrettsråd i Møre og Romsdal som får direkte tildeling, de resterende får sin fordeling via Møre og Romsdal idrettskrets.
I en tid der sosiale forskjeller stadig blir mer synlige, er det positivt å se at Regjeringen tar ansvar gjennom konkrete tiltak. Idretten selv har også et ansvar for å holde kostnadene nede, noe vi vet mange jobber for. Det handler om livskvalitet, helse, og å gi unge mennesker en støttende plattform hvor de kan blomstre. Ikke minst handler det om like muligheter til å delta uavhengig av hvor man bor og i hvilket miljø man vokser opp. Følelsen av å stå utenfor er like vond for den det gjelder, og det spiller ingen rolle om man bor i en liten eller stor kommune.
Berit Kalgraff, styreleder i Møre og Romsdal idrettskrets
Charles Tøsse, nestleder i Møre og Romsdal idrettskrets
Rebekka Moe Klokk, student ved Sport Management, Høgskolen i Molde med praksis i Møre og Romsdal idrettskrets