Mushaga Bakenga kommer med flere brannfakler i dette store intervjuet med Innlandet idrettskrets, som blant annet tar for seg følgende:
-
Full alarm om rasisme i Norge
-
Tar oppgjør med mange voksne nordmenns ukultur
-
Advarer mot farlig trend på sosiale medier
-
Klar oppfordring til norske idrettsstjerner
-
Disse tiltakene mener han norsk idrett bør iverksette mot rasisme
-
Derfor ble han drittlei av fotball som 25-åring
-
Ingen land er så fordomsfulle som nordmenn når det kommer til religion, mener Bakenga
-
Inspirasjonen fra sin Nobel-prisvinnende onkel og engasjerte familie
-
Prisen fra Marcus Rashford
-
Blir ambassadør for den nye kampanjen #BeKind initiert av Innlandet idrettskrets - i samarbeid med NFF Indre Østland
Først det alvorlige:
Bakenga mener at utviklingen går feil vei i arbeidet mot rasisme. Det skremmer fotballprofilen spesielt mye i et land som Norge, hvor han oppfatter at de fleste tenker at rasisme ikke er et problem.
- Sosiale medier ødelegger ekstremt mye. Jeg har gjort en liten undersøkelse selv rundt de som sender meg drittmeldinger. Det er noen som skriver så mye dritt til meg, men som andre steder kan skrive at man må få slutt på mobbing. Jeg tror rett og slett at en del folk ikke tenker over handlingene sine, resonnerer Bakenga, fra sitt nye hjem i India, hvor han nå spiller for klubben Punjab FC.
- Utrolig flau oppførsel
Han oppfordrer alle til å tenke gjennom hva man sier og skriver - og hvordan det påvirker barna.
- Mange voksne i Norge har en utrolig flau oppførsel på nettet, som barn ser og repeterer. Det starter med voksne og foreldre. Dette opplever jeg at har blitt verre og verre i løpet av min karriere; det er enklere å sende drittmeldinger med telefonen og i sosiale medier, sier 32-åringen til Innlandet idrettskrets.
- På sosiale medier lager barn og ungdom grupper hvor en person mobbes. Kanskje fordi vedkommende ikke er så god i fotball eller fordi de har dårlig økonomi. Jeg vokste selv opp med fotballsko til 200 kroner og brukte de til knottene var slitt opp. Om jeg hadde blitt mobbet for det, hadde jeg sluttet med fotball. Det er det mange som gjør nå, advarer Bakenga.
SE VIDEO: Mushaga Bakenga kommer med konkrete forslag til tiltak mot hets i idretten. Reporter: Øyvind Godø
- Det er den verste setningen jeg hører
Fotballprofilen presiserer:
- For meg handler det ikke bare om rasisme. Det handler om all hets. Det er viktig for meg at folk skjønner. Jeg sitter her og snakker like mye om hetsen mot dommere eller i kvinnefotballen. De har en helt forferdelig innboks de også og får høre kommentarer som for eksempel: «Gå tilbake til kjøkkenet». All denne hetsen er tragisk. Uansett hvem det er hets og mobbing mot, skal det ikke skje, tydeliggjør Mushaga Bakenga.
- Folk sier ofte: «Såpass må man tåle». Det er den verste setningen jeg hører. Jeg tror vi må få supporterne til å forstå at vi er også mennesker.
Nå blir Bakenga ambassadør for det nye prosjektet #BeKind (mer informasjon om konseptet finner du i faktaboksen øverst til høyre i artikkelen).
- Ekstra urovekkende
- Du har spilt i mange ulike land i løpet av din fotballkarriere. Er det forskjell på omfanget av hets og rasisme i Norge kontra andre land du har bodd og spilt i?
- Jeg tror nordmenn flest har et bilde av at vi ikke har rasisme. Derfor er det ekstra urovekkende at jeg opplever at det har er så mye av det her. I Norge er det mer skjult rasisme bak for eksempel en melding på telefonen, sier Bakenga til Innlandet idrettskrets og utdyper:
- Jeg har riktignok opplevd mer direkte rasisme i andre land, som i Midt-Østen, Polen og på Kypros, hvor fansen min lagde apelyder mot en motspiller, samtidig som jeg spilte samme kamp... Da ba jeg fansen om å slutte.
- Likevel opplever jeg at det verre i Norge, fordi vi tror at vi er så mye bedre. Det er vi ikke.
- Hvor har det vært minst hets og rasisme?
- Jeg føler det var minst rasisme og hets i Japan av de landene hvor jeg har spilt. Det er det beste landet jeg har vært i på flere områder. I Norge må man i større grad lære seg aksept.
Bakenga fortsetter:
- Hele Vesten er på et spor som jeg ikke liker – mot et høyreekstremt samfunn. Det skapes et skille mellom folk, i stedet for å samle folk. Dette er en forferdelig trend i USA med Trump. Du ser det også i Tyskland og tendenser i Norge. Den høyreekstreme siden dominerer mer og mer. Det er farlig, advarer han.
- Vi må starte med å innse at vi ikke er så mye bedre enn andre land og vi må gå ned fra vår høye best. Vi er ikke best på alt i Norge. Men vi har potensial til å bli det, fordi vi har så mange gode verdier i bunn. Alt ligger til rette for at vi skal være best også det gjelder aksept for mangfold, men det er en god jobb å gjøre. Vi må innse problemet og jobbe derifra.
SE VIDEO: Mushaga Bakenga ber folk våkne og advarer mot svenske tilstander. Reporter: Øyvind Godø
Ber idretten jobbe annerledes
- Synes du idretten gjør nok når det gjelder arbeidet mot rasisme?
- Idretten prøver jo. Men jeg tror ikke at idretten innser hvor annerledes man kan gjøre ting. Det er ikke nødvendigvis så mye mer arbeid som må gjøres, men man kan gjøre det mye mer riktig. Hittil har det vært veldig vagt med kampanjer som går og handlinger som ikke følges opp. Vi slår ikke hardt nok ned på rasisme på breddenivå, mener Mushaga Bakenga.
- Hva bør gjøres annerledes?
- Å virkelig stå bak det man fronter i kampanjer. Jeg vil presisere at det ikke er fotballen sin feil at barn, ungdom eller voksne oppfører seg på en måte man ikke skal oppføre seg. Men vi i idretten kan være med på å veilede folk. Idretten kan være en ekstra veiledning for barn og ungdom for hvordan man skal oppføre seg, sier Bakenga.
Gjev pris
Mushaga Bakenga har i løpet av sin innholdsrike fotballkarriere spilt i Belgia, Danmark, Tyskland, Japan, Kypros og nå India, i tillegg til en rekke toppklubber i Norge, som Rosenborg, Molde, Tromsø, Odd og Stabæk.
I tillegg til å bøtte inn mål i mange ligaer rundt omkring i verden og for alle aldersbestemte landslag i Norge, har han ikke minst markert seg for sitt engasjement utenfor fotballarenaen.
Bakenga, som er nevøen til fredsaktivisten og nobelprisvinneren Denis Mukwege, mottok nylig Marcus Rashford-prisen for sitt arbeid med å bygge en skole i Kongo, sammen med familien. Skolen har nå over 1000 elever helt fra grunnskolealder opp til videregående.
- Det setter jeg høyest av alt jeg har oppnådd. Det er så mange i familien min som virkelig har stått på for å få til dette. De fortjener all hyllest. Derfor var det ekstra stort at søstera mi tok imot prisen, sier Bakenga til Innlandet idrettskrets.
Spillere fra hele verden kunne nomineres til prisen som er rettet idrettsutøvere, ledere og ansatte i organisasjoner som har vært forkjempere for programmer og tiltak som har en positiv innvirkning på sine lokalsamfunn og driver frem positiv samfunnsendring.
Advarer: - Det kan vi ikke la skje
- Hvilke tiltak foreslår du at idretten bør iverksette for å få bort rasisme og alle former for hets?
- Jeg er så lei av ressurspraten. Mangel på ressurser brukes som unnskyldning. Men ressursene er der. Man må bruke ressursene riktig. Jeg kan ikke få sagt det nok. Det er så mange som vil jobbe frivillig med dette. Folk som ikke trenger betalt. De har kanskje opplevd det selv og brenner for dette, men får ikke muligheten, fordi det sitter noen som bare sier at de skal gjøre noe med det, men likevel ikke gjør det, mener Bakenga.
- Et skrekkeksempel som kanskje vekker politikere: Om vi fortsetter i den ruta som vi er på vei til nå i fotballen – som speiler samfunnet for øvrig i form av økte splittelser – er det skremmende. Barn i stadig yngre alder får høre så mye dritt og det kan være tilknyttet kjønn, legning, hudfarge eller religion. Om man mister dem fordi de ikke blir hørt, kan det bli svenske tilstander også i Norge. Det kan vi ikke la skje, advarer Bakenga.
- Fotballen og idretten kan lære opp barn og ungdom på en så god måte med gode verdier og bidra til å holde barn og ungdom unna den onde stien som vi ser i Sverige og som sniker seg også til Norge.
Fotballprofilen mener at den som varsler, blir for dårlig behandlet i dag.
- Den som varsler må bli hørt og fulgt opp mye bedre, proklamerer trønderen.
Forslag til tiltak
Når Innlandet idrettskrets utfordrer Mushaga Bakenga til å komme med konkrete tiltak til hvordan idretten bedre kan jobbe for å holde rasisme og hets utenfor idrettsarenaen, har han ideene klare.
32-åringen er klar på at idretten «må slå hardere ned på uakseptabel oppførsel» og sanksjonere rettmessig på en måte som skiller ut ifra alder og saker.
Mer konkret foreslår Bakenga:
- For barn og ungdom må man kunne si til den som har hetset:
Hvis du skal fortsette å spille på laget vårt, da må du gå på fire kurs hvor du blir opplært i 1) hva mobbing og hets kan gjøre med en annen person og 2) finne ut hvordan det egentlig går med den som mobber og spørre hva det er som ligger bak på hjemmebane som gjør at du er slem med andre.
- For jeg vet selv at når jeg mister hodet på bana, er det sannsynligvis noe annet bakenforliggende som er den egentlige årsaken – ikke den enkeltsituasjonen på banen, forklarer han og legger til at han tror en slik inngang er mest effektivt for barn og ungdom.
For voksne og eldre ungdom foreslår Bakenga følgende sanksjoner:
- For alle som er eldre enn – la oss si fra 15-16 år og oppover - bør man utestenges i en periode. Det skal ikke være en lang prosess. Pang – og så ut. Ferdig. Noen klubber har en advarsel først og så utestengelse. Det går også å gjøre det slik, presiserer trønderen.
- Du kan lese hvilke tiltak som Norges idrettsforbund har gjort i kampen mot rasisme i faktaboksen nederst i artikkelen.
SE VIDEO: Mushaga Bakenga mener at mange voksne og foreldre må gå i seg selv og se hvordan barn kopierer dårlig oppførsel. Reporter: Øyvind Godø
Klar oppfordring til idrettsstjerner
Bakenga er ikke redd for å stå opp for sine meninger og fronte sine verdier. Han håper at flere idrettsprofiler kan gjøre det samme – og kommer med en direkte oppfordring:
- Jeg vil ha flere utøvere som bryr seg. Det er ikke noe ekstra arbeid for idrettsutøvere, mener jeg. Vi er forbilder. Jeg tenker at som fotballspiller eller toppidrettsutøver har det en påvirkning om man sier noe. Hvis noen ser opp til en fotballspiller og han sier at sånn kan man ikke oppføre seg, kan det være nok til at flere barn tenker at han eller hun har rett. Det er mye mer effektivt at forbilder tar ansvar enn å gå rundt med kampanje-skilt, mener han.
- Jeg har selv merket stor effekt av en video jeg lagde sammen med NFF tidligere. Det tok meg 1,5 time. I ettertid var det så mange som kom bort til og sa hvordan det påvirket dem.
Bakenga proklamerer:
- Tenk hvis enda større profiler enn meg gjør det og hvilken effekt det kan ha. Jeg vil ha flere spillere som tar ansvar! sier han til Innlandet idrettskrets.
Samtidig kommer han med et hjertesukk.
- Det som irriterer meg mest, er folk som ikke skjønner at jeg gidder å stå i det jeg ytrer. Det er jo ikke noe å stå i, tenker jeg. Jeg bare sier ifra og lever livet som vanlig. Det er bare å si ifra og leve som normalt. Man trenger ikke å følge med på alle tilbakemeldinger på mobilen. Man ofrer litt tid for noe som kan gi en stor effekt. Det er verdt det.
SE VIDEO: Mushaga Bakenga ønsker at flere norske idrettsprofiler skal bry seg, ta ansvar og fremme gode verdier: Reporter: Øyvind Godø
Reagerer
Bakenga forteller om en klubbvirkelighet hvor spillerne blir bedt om å ikke dele meninger som kan skape store overskrifter og saker som tapper energi.
- Klubber lager reglement for hvordan spillerne skal være: altså å svare kjedelig og være sånn og sånn. Jeg skjønner samtidig at en del spillere blir lei: Sier man en ting annerledes, blir det en stor sak i mediene. Eller: Du kan stå opp for bra ting, og så får du en melding fra supportere om at «kan du ikke heller bry deg mer om å vinne kamper.»
- Jeg har fått tilbakemeldinger som: «Det er veldig bra at du fronter skole i Kongo, men vi vil at du skal ha mer fokus på å gjøre det bra på fotballbana». Jeg skjønner at spillerne har blitt mer grå, spesielt fordi spillerne blir bedt om det fra klubben: «Svar grått og kjedelig.» Man gir bare standardsvar, forteller Bakenga.
- Det er synd?
- Ja, veldig synd. Jeg er glad for at jeg kommer fra den familien jeg kommer fra. Jeg sier alltid det jeg mener. Og så tar jeg konsekvensene etterpå.
- Du lar deg inspirere av din onkel Denis Mukwege Nobel, som har vunnet fredspris, antar jeg?
- Ja, han har vært forbildet mitt siden jeg var ung og før han var i nærheten av å vinne priser. Jeg skrev i 3. klasse at onkel og bestefaren var forbildene mine, der andre skrev fotballspillere eller artister. Jeg håper læreren min skjønner hvorfor nå, sier han og smiler bredt.
- Livet handler om å utgjøre en forskjell på folk. Det gir meg så sinnssykt mye mer enn noe annet. Jeg vil heller bli husket som en som tok tak enn en som var flink i fotball. På dødsleie håper jeg at folk husket meg som en bra fyr heller enn en god fotballspiller, sier Mushaga Bakenga til Innlandet idrettskrets.
- Jeg var drittlei fotball som 25-åring
Han forteller videre – på ustabil nettlinje fra India – at han fikk nok av fotballbobla som 25-åring.
- Jeg skal være ærlig og si at jeg var drittlei fotball i en alder av 25 år. Da fikk jeg fotball opp i halsen. Det er så mye greier i fotballmiljøet som skjer som folk ikke skjønner. Vi skal ikke ha meninger, men holde kjeft. Om jeg ser urettferdighet, så sier jeg ifra. Jeg klarer ikke å la vær å si ifra. Etter det har jeg brukt fotballen til å lære om livet og om folk. Noe av det beste jeg vet er å bli kjent med folk og lære av folk, forteller Bakenga.
- Er dette livet skal være? tenkte jeg. Jeg følte at jeg måtte gjøre noe annet. Da begynte jeg på arbeidet med skolene i Kongo. Hvis jeg skulle fortsette med fotball, måtte jeg være meg selv. I fotballivet mitt før jeg var 25 år, så var jeg bare med. Etter jeg ble 25 år, har jeg vært stort sett lykkelig og hatt det bra med meg selv, bortsett fra en liten periode Tromsø.
Bakenga forteller at hans behov for å stå opp mot urettferdighet har skapt problemer for ham i flere klubber.
- Jeg klarer ikke å holde kjeft. Det har ført meg i en del problemer, spesielt i Tyskland. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte slutte å smile så mye. Og jeg fikk ikke lov til å sifra og ble utestengt fra troppen. Da jeg sa ifra, fikk jeg beskjed om å holde kjeft. Det var et sirkus uten like. Det er utrolig å be noen om å ikke smile.
Ba til Gud – ble ledd av i RBK-garderoben – så snudde alt
Bakenga forteller videre at han som kristen har blitt møtt med mye mer aksept i de andre landene han har bodd og spilt i enn i Norge.
- I det kristne landet Norge har jeg følt at det er rarere å si at jeg er kristen enn hvis jeg sier at jeg er muslim. Da tør ikke folk å stille spørsmål. Men hvis jeg sier at jeg kristen, svarer folk: «Hæ? Serr?»
- Jeg husker en gang i RBK-garderoben, da jeg satt og ba. Jeg var 17 år. Så kommer en eldre spiller og flirer. «Ber du? Tror du virkelig på Gud?» Da tenkte jeg at jeg skulle stå opp for hva jeg tror på. «Ja, jeg ber. Har du problemer med det? Jeg klager ikke over at du ikke ber.» Da fikk jeg støtte fra en annen spiller. Da gikk det bra, og jeg skjønte at jeg ikke måtte være flau over å være troende. Du må eie det og stå for det, forteller Bakenga.
- Hvis du bærer det med en overbevisning, kan ingen ta det fra deg, sa mine besteforeldre til meg.
SE VIDEO: Mushaga Bakenga ønsker at flere norske idrettsprofiler skal bry seg, ta ansvar og fremme gode verdier: Reporter: Øyvind Godø
- Ingen land er så fordomsfulle som Norge
- Har du opplevd mer aksept og forståelse for din kristne tro i andre land du har spilt i?
- Jeg synes Norge er et veldig spesielt land. Ingen land er så fordomsfulle som Norge. I Club Brügge var det mange religioner og aksept for alle. I India er det likeså. Vi starter hver økt med bønn og avslutter hver økt med bønn. Det er alle mulige religioner i laget, og alle har respekt for sin religion. Vi prater om det og lærer av hverandre. Slik var det også i Japan. Det har vært helt greit å være religiøs i alle land jeg har vært i – bortsett fra Norge, forteller India-proffen, hvis farfar og morfar var pastorer og startet pinsebevegelsen i Kongo.
- Religion handler først og fremst om å være et godt menneske. Så gjør man det på ulike måter. Jeg håper det blir en bedre aksept for det også i Norge. Vi er gode på mye, men bakerst på dette området. Jeg forstår ikke hvorfor. Vi har et kors i flagget vårt, påpeker han.
Samtidig presiserer han:
- Men jeg tror til syvende og sist at det er oss kristne sin feil. Muslimer beskytter sin religion overalt. Vi kristne tenker at vi ikke skille oss ut og er for opptatt av hvordan vi blir oppfattet – så mye at man kanskje glemmer hva man står for.
Samtidig drar han parallellen tilbake til #BeKind-prosjektet i regi av Innlandet idrettskrets - for en idrettsarena uten rasisme og hets av noe slag – med nettopp en bibelsk referanse (Johannes 8:7):
- «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen», sier Mushaga Bakenga.