Dette er godt dokumentert i media, som sist vinter presenterte en rekke historier om overgrep som norsk idrett skulle vært foruten. Et eksempel er treneren fra Engerdal som utsatte unge gutter for alvorlige overgrep over en periode på 40 år uten at dette ble oppdaget.
Men, spørsmålet som i liten grad er diskutert i media er: Hva bør gjøres for å forhindre overgrep i idretten? En viktig del av svaret er at idrettslagene trenger mer støtte fra både Norges idrettsforbund (NIF) og myndighetene.
NIF har retningslinjer som stiller klare krav om at medlemmer skal avstå fra krenkende atferd, uønsket berøring og verbal omgang som omhandler kjønn og legning. På idrettstinget våren 2021 ble det vedtatt å opprette en egen påtalenemd som tar imot varsler om overtredelse av straffebestemmelsene fra både organisasjonsledd og enkeltmedlemmer. Både NIF og idrettskretsene har relevant informasjon på sine hjemmesider og tilbyr direkte veiledning til idrettslag og medlemmer både i forebyggingsarbeidet og håndteringen av eventuelle overgrep.
Et stort ansvar hviler på idrettslagene. De skal arbeide forebyggende ved å innhente politiattester som avdekker alvorlige brudd på seksual, vold- og narkotikaloven fra alle som har et ansvars- eller tillitsforhold overfor mindreårige medlemmer. Andre forebyggende tiltak er å klargjøre hva som er uakseptabel adferd mellom medlemmer i idrettslaget. Spesielt viktig er forholdet mellom trenere og utøvere, der trenere må bevisstgjøres på hva som er akseptabelt med tanke på fysisk kontakt, kommunikasjon og relasjoner med utøverne. Videre skal idrettslagene behandle eventuelle varslingssaker. Slike saker er krevende for styret i et idrettslag da den angivelige overgriperen kan være en foresatt, nabo eller en ildsjel. Overgrepssaker kan gi langvarige negative ringvirkninger i et idrettslag, uavhengig om overgrepet faktisk har skjedd eller ikke.
De aller fleste idrettslag gjør så godt de kan for å forhindre overgrep. Men det er likevel eksempler på at idrettslag engasjerer overgrepsdømte som trenere for barn og ungdom uten å ha innhentet politiattest som ville avslørt dette. Historien viser dessverre eksempler på idrettslag som overser varsler for å la ressurspersoner fortsette i sentrale roller i idrettslaget eller som engasjerer tidligere overgrepsdømte. Manglende varslingssystemer mellom land gjør det mulig for overgrepsdømte trenere å få jobb i et annet land.
En forutsetning for at idrettslag skal lykkes bedre med å forhindre overgrep er at myndighetene og NIF legger forholdene bedre til rette for idrettslagene. De aller fleste idrettslag blir drevet på frivillig basis og har ingen ansatte. Derfor bør mer ressurser settes inn for å veilede idrettslagene og det er viktig at politiet koples tidlig inn ved mistanke straffbare handlinger. Dessuten er politiattestordningen for tungvinn og tidkrevende til at idrettslag (eller andre lignende organisasjoner) klarer å følge den opp på en god nok måte. Ordningen er heller ikke sikker nok fordi attestene ikke gir oppdatere opplysninger og det er relativt enkelt å forfalske en PDF-fil.
Vi stiller spørsmålstegn ved at myndighetene har etablert gode digitale kontrollsystemer for førerkort og våpen, men forsømt politiattestordningen. NIF har i lengre tid formidlet at de holder på å utvikle en digital løsning for innhenting, registrering og oppfølging av politiattester, men hevder at de har fått manglende støtte fra Politidirektoratet. En privat aktør har kommet langt i utviklingen av en digital løsning som er presentert for NIF.
Innlandet idrettskrets ønsker å være en pådriver for en tryggere idrett og vil legge press på NIF og myndighetene for en fortgang på realiseringen av en bedre politiattestordning. Vi har ingen tid å miste!
Svein Erik Nordhagen, styremedlem i Innlandet idrettskrets
Pål Erik Heimstad, ansvarlig for klubb- og idrettsrådsutvikling i Innlandet idrettskrets