Fra tradisjonelt klubbhus til aktivitetshus og samlingspunkt for bygda
Fra tradisjonelt klubbhus til aktivitetshus og samlingspunkt for bygda

Medvirkning og fleksibilitet

Tessand IL sitt mantra er at folk som kommer her skal ha det "løyle". Folk som kommer til Mån, kommer dit for å samles, være aktive og ha det gøy!

Skileikanlegget på Mån ble en så stor suksess at idrettslaget har vokst ut av sitt tradisjonelle lokaler. Aktiviteten og kreativiteten trengte mer plass. Når flere kommer til, så kommer også nye idéer til. Dette preger anleggsutviklingen på Mån.

"Det enklere man gjør ting, jo enklere blir det å få med seg folk", sier Øistein Formo, og påpeker at de ikke bygger noe teknobygg som man må ha teknisk fagkompetanse for å drifte og vedlikeholde. Men idrettslaget tenker like fullt minst 10 år frem i tid, på at det skal være enkelt å ta over ansvaret - og utvikle. Visjonene og idéene er der, men de som styrer på Mån i dag er åpne for at de ikke vet hvordan "det blir til slutt". Det er viktig for denne gjengen at vi fortsetter å tenke utvikling og videreutvikling - det skaper engasjement. 

Like muligheter
Mån skal være for alle, uansett alder, og det skal være relevant også for neste generasjon. Alle tilpasninger blir gjort for at alle skal kunne bruke det nye aktivitetshuset, og Norges Handicapforbund benyttes som veileder i byggeprosessen. Klubben samarbeider for øvrig også med forbundet angående utviklingsprosjekter på nærliggende Lemonsjøen. Idrettskrets og forbund er involvert for å skape en nøypetrasé som er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Dette synes Formo er spennende. Hele tiden på utkikk etter å finne på noe lurt, noe nytt som kan gjøre anlegget attraktivt for flere.

Åpen prosess
Formo påpeker at utviklingen på Mån er en åpen prosess. Her skal ingen trumfe gjennom idéer og beslutninger. Vi kjører utviklingen fullstendig åpent og søker involvering av alle som ønsker å delta. Det viktigste for oss er at medlemmene og de som ønsker å være på Mån, får eierskap til anlegget. Det er umulig å være i en prosess når alt i realiteten er bestemt på forhånd, sier han - og fortsetter: Mange utenifra tror at jeg bestemmer alt her i idrettslaget, men jeg bestemmer faktisk ingenting. Jeg ser på meg selv som en tilrettelegger for andres idéer og innspill. Våre frivillige skal skape aktivitet, og så er det styrets jobb å skaffe midler til å bygge anlegget og det som skal til for å skape aktivitet. Her kan du alltid komme med idéer, men du må ikke dra prosessene alene.