Ungdoms-OL var entusiasme, engasjement og energi. Det er dette vi må ta med oss inn i den daglige idretten i idrettslag, i særforbund og idrettskretser – og i Idrettsforbundet.
Jobben min og jobben til Idrettsstyret er å trekke inspirasjonen fra ungdom inn i vårt videre arbeid – ikke bare til jobben som gjøres med å skape en bedre ungdomsidrett for flere, men til alt vårt arbeid. Alt vi driver med blir bedre av fornyelse, energi og inspirasjon – og det er det ofte ungdom som gir. Idrettstinget valgte ikke bare inn én ungdom i styret slik lovene krever, men to ungdommer. Kanskje kan våre unge idrettsstyremedlemmer Sondre Sande Gullord og Guri Ramtoft også bli en inspirasjon for andre deler av idretten?
Til ungdommene der ute: Jeg vil ha deres nye tanker. Jeg vil ha erfaringene deres og jeg vil ha engasjementet deres. Fortell oss hvordan det er å være ung i norsk idrett. Fortell oss hvilke aktiviteter – eller hvilke idretter – dere vil ha. Hva er det som gjør at dere driver med idrett? Og absolutt viktigst for meg, er det å få greie på hva dere ønsker å bidra med?
Forandring er livsnødvendig
Vi overlever ikke som idrettsorganisasjon om vi ikke konstant ønsker å forandre oss. Vi må vokte oss for ikke å bli en «satt» organisasjon – derfor trenger vi informasjon om hvilke regler, rammer og prosesser som kan være flaskehalser for å få til aktivitet og deltakelse.
Fortell oss hvordan vi skal klare å tvinne de nødvendige forutsetningene våre, som lovverk, regler, demokrati og mangfold, med deres generasjons ønsker om frihet, kjappere prosesser, enklere tilknytninger osv. I dette arbeidet er dere rådgiverne og premissleverandørene.
I dag og i morgen arrangerer Trøndelag-idretten en ungdomsidrettskonferanse der jeg skal være med. Det er et herlig initiativ som går inn rekken med andre gode tiltak; lederkurs for ungdom over hele landet, studiet for yngre ledere, Olympisk akademi. Vi er i gang med den nødvendige forandringen.
Vi som er litt mer voksne må ikke tro vi har fasiten på alt. Det aller verste jeg vet er folk som sier enten: Det går ikke, for det har vi prøvd før. Eller, det går ikke for det har vi aldri prøvd før.
Det er neppe noen overraskelse, men vi voksne vet overhodet ikke hva som er best – for ungdomsidretten
Vi som er ledere i idretten i dag, må være nysgjerrige på fremtiden. Vi må være nysgjerrige på hva dere etterspør. Vi må undre oss over hvorfor deres aktiviteter er så bra for dere. Vi må spørre hvordan dere vil være med på å forandre idretten vår – og gjøre noe med innspillene. Vi må se ungdommen der de bor, invitere dem med og ikke tro at vi vet best.
Se direkte fra Ungdomsidrettskonferansen i Trondheim
Det er neppe noen overraskelse, men vi voksne vet overhodet ikke hva som er best – for ungdomsidretten. Vi må holde fast i rammer og regler, men vi må tilpasse oss – ellers slutter norsk idrett å eksistere i den form vi kjenner den i dag.
Jeg er optimist for fremtiden, fordi den er her i dag. Norsk idrett er velsignet med at fortsatt velger utrolig mange unge idrett som sin fritidsbeskjeftigelse. Den gaven må vi forvalte vel, og best tar vi vare på den om vi lytter, aktivt lytter, til hva ungdom har av ønsker og ideer.
Den aller beste miksen kommer om de erfarne våger å gå utenom sine egne, trygge erfaringer og ungdommen får rom til å dele sine ønsker og sin endringsvilje og evne. For å bruke ett av verdiparene fra Ungdoms-OL – da blir norsk idrett både rå og ydmyk.
Go Beyond – Create Tomorrow