Idrettslagenes medlemmer skal speile mangfoldet i lokalsamfunnet, og idrettens ledelse skal speile mangfoldet i Norge. Idretten skal også praktisere nulltoleranse for diskriminering og trakassering, på alle nivåer. Vi har programfestet dette, men disse honnørordene har ingen verdi om de ikke følges opp i praksis.
De siste fire årene har derfor idretten hatt mangfold som en hovedprioritering.
Norsk idrett fikk en vekker våren 2020. «Black Lives Matter»-bevegelsen og de mange personlige historiene om erfaringer med rasisme i Norge ble en øyeåpner for store deler av samfunnet. Også for oss i idretten.
I juni 2020 vedtok NIFs ledermøte en forventning om at alle organisasjonsledd i idretten «jobber aktivt for at idrettslagenes medlemmer og ansvarspersoner gjenspeiler mangfoldet i lokalsamfunnet».
Vi innså at norsk idrett hadde behov for mer mangfoldkompetanse blant ansatte og tillitsvalgte. Flere som gjennom egne erfaringer bedre kan forstå hvordan rasisme foregår og hvordan man kan få bukt med det. Og flere forbilder som kan vise veg. Vise oss at idretten er et sted å høre til.
Allerede 18. juni 2020 lovet idrettspresidenten konkrete oppfølgingstiltak. Tiltakene ble gjennomført i løpet av de kommende månedene. Daværende kulturminister Abid Raja oppnevnte samme måned utvalget «Rasisme i idretten», ledet av nåværende idrettsstyremedlem Marco Elsafadi, som leverte sine konklusjoner september 2020. Utvalget kom med fem råd til idretten, for å skape tilhørighet og bekjempe diskriminering. Her er en statusrapport.
1) Behov for varslingskanal
For at flere skal si ifra om diskriminering, må det være enkelt å si ifra, påpekte utvalget. Derfor lanserte vi i august 2022 et digitalt varslingssystem for idretten. Vi har arbeidet aktivt for å gjøre idrettens medlemmer kjent med systemet, og klubbene bedre rustet til å håndtere varslingssaker. Hensikten med systemet er å gjøre det enklere både å varsle og håndtere varsler. Vi har samtidig fått innsikt og et bedre grunnlag for å lykkes med en trygg og raus organisasjon for alle.
2) Aktiv rekruttering av minoriteter til alle idrettens ledd
Norsk idrett trenger flere ansvarspersoner med minoritetserfaring, var utvalgets andre råd. I juni 2020 lovte NIF at det skulle lages informasjon til valgkomiteer om dette, med mål om å få flere med minoritetsbakgrunn inn i styrer. En oppdatert veileder for valgkomité kom september 2020, og temaet har vært viktig i NIFs støtte til valgkomitéer i tiden etter.
Aktiv rekruttering av minoriteter har også vært en sentral del av idrettens Krafttak for mangfold og inkludering, særlig gjennom oppfølgingen av særforbund med mangfoldskartlegging og mangfoldsplan, samt gjennom ulike pilotprosjekter.
3) Holdningsarbeid
Utvalget foreslo også en holdningskampanje, og anbefalte at NIF støttet seg til den allerede eksisterende kampanjen #BerreStopp, som et av utvalgsmedlemmene hadde tatt initiativ til. Høsten 2020 ble kampanjen tatt videre av Basketforbundet gjennom #BareStopp og av Norsk toppfotball gjennom #STOPP. Og fra desember 2020 har NIF videreført kampanjen #STOPP på vegne av hele idretten.
Vi opplever at #STOPP-kampanjen har skapt engasjement. Samtidig vet vi at det krever langt mer enn én kampanje eller en emneknagg for å endre holdninger.
4) Regelverk og håndtering
Utvalget var tydelig på at alle idretter må ha et regelverk som sikrer nulltoleranse for rasisme og at rasisme får konsekvenser og gir grunnlag for sanksjoner. NIF lanserte en veileder for håndtering av rasisme i september 2020, og på Idrettstinget i mai 2021 ble flere av NIFs lovparagrafer endret. Lovendringene sikret at rasisme og annen diskriminering lettere skal kunne straffes (§1-4, 1-i), samt at idrettslag og andre organisasjonsledd kan straffes for rasisme eller diskriminering i tilknytning til idrettsarrangement (§1-4, 2). Idrettstinget 2023 endret beviskravet i straffesaker i NIFs lov, slik at det blir lettere å reagere mot blant annet rasisme og diskriminering.
5) Kunnskapsbehov
Utvalget etterspurte også økt kunnskap i idretten om rasisme og mangfold. NIF igangsatte derfor en kartlegging av idrettens arbeid mot rasisme, inkludert arbeid for å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn inn i sine styrende organer. Denne rapporten ble lansert februar 2021, og ble fulgt opp av Krafttakets kunnskapssammenstilling februar 2023.
I langtidsplanen for norsk idrett 2023-2027 ble satsingen videreført. Her slås det fast at idrettslagenes medlemmer skal speile mangfoldet i lokalsamfunnet. I tillegg skal idretten praktisere nulltoleranse på alle nivåer for enhver form for diskriminering og trakassering, og idrettens administrative og valgte ledelse skal speile mangfoldet i samfunnet. Det siste punktet er særlig utfordrende. Det tar tid å endre sammensetningen av administrativ og valgt ledelse i alle organisasjoner - også i idretten. Derfor tar vi også kritikken fra Daniel Getaneh Hatland på alvor. Vi må bli en mer mangfoldig organisasjon, også på ledernivå.
Det er krevende å sette måltall og følge utviklingen i mangfoldsarbeidet vårt. På noen områder kan vi enkelt gjøre dette, for eksempel når det gjelder kjønnsbalanse eller alder. På andre områder er det vanskeligere. I arbeidet med å speile mangfoldet i befolkningen er det ulike utfordringer for ulike grupper. Vi opplever det likevel som en styrke å arbeide med mangfold på tvers. Erfaringer på et område, kan brukes for å bli bedre på et annet. Dette har vært en av nøklene i Krafttaket, hvor vi har jobbet med sosiale og kulturelle barrierer, inkludering av personer med funksjonsnedsettelse, kjønnsbalanse og likestilling og arbeid mot rasisme, diskriminering og hets. Mange av tiltakene Krafttaket har utviklet vil bli rullet ut fra høsten av.
Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling er også avgjørende for at vi skal lykkes. Og vi ønsker å lytte og lære, av våre egne og av andre, som TV2s sportskommentator også oppfordrer oss til.
NRK har hatt suksess med prosjektet FleRe, i sitt arbeid med å speile befolkningen bedre. De definerer flerkulturell kompetanse som språk, nettverk og perspektiv. Det er en definisjon og en forståelse vi ønsker å slutte oss til. Inspirert av NRK har vi blant annet hatt stillingsutlysninger der vi har etterspurt mangfoldskompetanse med bakgrunn i egen erfaring og/eller tilhørighet til en minoritetsgruppe. Slike tiltak vil vi gjøre mer av. Gjennom Krafttaket for mangfold og inkludering gjør vi også en mangfoldskartlegging av NIFs sentraladministrasjon. Dette gir oss mer kunnskap om målrettede tiltak som skal sikre en mer mangfoldig virksomhet i årene fremover.
Norsk idrett har gjennom Krafttak for mangfold og inkludering viet ekstra oppmerksomhet og ressurser til arbeidet med å realisere vår visjon Idrettsglede for alle de siste to og et halvt årene. Vi har fortsatt et stykke å gå, men vi gir oss ikke før vi er i mål. Vi må jobbe systematisk for å endre strukturer, slik at vi får en mer mangfoldig idrettsorganisasjon. Vi vil gjøre norsk idrett enda bedre, for enda flere, på alle nivåer. Slik at idretten blir et sted å høre til. For alle.